Macron ligger an til dobbeltseier

Jeg har oppholdt meg i utlandet under det franske valget, og derfor ikke fulgt norsk presses dekning nøye. Men det har vært mye rart, og det fortsetter etter at valget er over. Artikkelen i dagens Aftenposten, skrevet at Europa-korrespondent Eirin Hurum og Anine Hallgren er et eksempel. De skriver blant annet om hvem som stemte på de to kandidatene.

«Det er bare i gruppen over 60 år hvor det var et flertall som stemte på Macron. Marine Le Pens parti er mer populært enn Macron i alle andre aldersgrupper».

La oss hoppe over at det ikke var Le Pens parti som ble stemt på søndag, men Le Pen som person. Jeg har gjennomgått fem valgdagsmålinger, og alle viser at Macron var klart størst i gruppen 18-24 år, der oppslutningen var høyere enn de 58,5 prosent han fikk i folket samlet. De fleste meningsmålingsinstitutter starter den eldste aldersgruppen, som Macron ganske riktignok dominerer, på 65 år. I den ene aldersgruppen der 60-69 er oppgitt, hos Ipsos Sopra Steria, vant Macron klart – 59-41. Men blant de andre aldersgruppene – fra 25 til 60/65, er det ikke riktig at Le Pen var størst. De to kandidatene er jevnstore, og målingene varierer litt.

• I gruppen 25-34 år er Macrons oppslutning henholdsvis 51, 49, 48, 53, 45 prosent
• Blant de som er 35-49: Macron 53, 51, 51, 53, 55
• 50-64/(59 hos Ipsos): Macron 49, 49, 53, 54, 60

Macron vant byene, jevnt på landet

«I Paris fikk Macron 70 prosent av stemmene, men Le Pen står sterkest nesten overalt på den franske landsbygda og i distriktene».

Det er uklart for meg hva «i distriktene» her viser til, men det viktigste er at denne forestillingen om at Le Pen dominerer landsbygda er svært utbredt. Det er imidlertid en misforståelse, basert på at Le Pen er relativt sett mye sterkere her enn i byene, der hun generelt står svært svakt. I Paris fikk Macron faktisk 85 prosent, ikke 70.

To av valgdagsmålingene bryter ned resultatet på kommunestørrelse, og i de små kommunene er de to kandidatene jevnstore. Ifop gir Le Pen 52 prosent i de minste, med under 2000 innbyggere, som betegnes «rurale», mens Elabe har 50-50. I de med mellom 2000 og 20 000 innbyggere, vant hun hos Ifop med 51 prosent, mens Elabe har 51 prosent for Macron. Ser vi på selve valgresultatet, vant Le Pen flertall i 57 prosent av de aller minste kommunene, de med under 1000 innbyggere, men flertall i bare 42 prosent av kommunene med mellom 1000 og 5000 innbyggere.

Le Pen står altså sterkt på landsbygda i deler av landet, primært i nordøst og sørøst, mens Macron vinner også småstedene i andre deler av landet. Ipsos forskningsdirektør sier at forestillingen om et urbant-ruralt skille ikke reflekterer virkeligheten.

Prognoser for parlamentsvalget

Hos NRK Dagsrevyen mandag 25. april handlet det mye om hvorvidt Macron får et styringsdyktig flertall ved parlamentsvalget i juni. Her vil allianser og subsidiær stemmegivning igjen slå positivt ut for Macrons parti, og negativt ut for Le Pen. NRKs reporter Marit Kolberg sa at dersom søndagens resultat skulle legges til grunn, ville Le Pens parti hatt flertall i om lag halvparten av landets kommuner. Det er riktig at Le Pen vant i et knapt flertall av landets mer enn 35 000 kommuner. Det er ikke særlig relevant – valgkretser til parlamentet og kommuner er langt fra det samme, og mange av kommunene Le Pen vant er altså knøttsmå.

Valgsystemet til parlamentet ligner på presidentvalget i den forstand at det avholdes i to runder. Men det er også vesentlige forskjeller. I parlamentsvalget går alle kandidater med mer enn 12,5 prosent oppslutning blant de stemmeberettigede videre til andre runde, der det er nok å få flest stemmer. Det fører til ulike allianser, for å hindre at en kandidat flertallet er imot, enten det er fra høyre eller venstre, vinner andre runde med for eksempel 35-40 prosent av stemmene.

Kolberg viste til at Le Pen heller vil ha et proporsjonalt valgsystem, og at dette også var et sterkt krav fra «de gule vestene», som protesterte i franske byer i 2019. Dersom det faktisk var et krav fra dem, har det gått meg hus forbi, og jeg har ikke klart å finne noe tegn til det.

Også Aftenposten, både i den nevnte artikkelen og i Halvor Hegtuns kommentarartikkel i dag, spekulerer i at Macron vil miste flertallet i parlamentsvalget. Hegtun skriver at det er «høyst tvilsomt» om Macron igjen får flertall, slik han gjorde i 2017, og mener det er mest sannsynlig at Macron får et slags sentrum-høyre-flertall, men ikke alene. I dette ligger at han trenger ikke bare sine allierte i det liberale partiet MoDem, og i tidligere statsminister Edouard Phillippes nye parti Horizons, men også i det konservative partiet Republikanerne. (Hegtun viser også, som Hurum, til at Macron «har mye av landsbygda mot seg».)

Dagsrevyens innslag og Hegtuns kommentar kom før målinger foran parlamentsvalget hadde blitt offentliggjort. Men nå har den første, fra Harris, kommet, tatt opp søndag og mandag. Den peker mot klar Macron-seier. Harris’ prognose gir Macrons parti LREM, sammen med MoDem og Horizons mellom 328 og 368 av 577 plasser. De fikk 350 i 2017, hvorav 308, altså rent flertall for LREM alene.

Harris har også laget en prognose basert på valgsamarbeid i tre blokker – venstre, sentrum, der også Republikanerne er med, og høyre, der Le Pen samarbeider med Eric Zemmours parti og mindre nasjonalkonservative partier. Da blir prognosen 326-366 for Macrons blokk. Basert på denne målingen er det altså åpent om Macron får flertall for eget parti, eller flertall sammen med allierte i sentrum eller den mer moderate høyresiden.

(Det er lenket til tre valgdagsmålinger ovenfor. De øvrige målingene brukt her er Harris og OpinionWay).