Arven etter Merkel

Angela Merkel vil utvilsomt bli husket som en av vår tids største ledere. Men hennes politiske arv vil preges av et brudd på en av tysk politikks virkelige jernlover.

Publisert Sist oppdatert

Til helgen velges Angela Merkels etterfølger. Den 29. oktober annonserte Merkel at hun ikke tar gjenvalg som partileder. Den utløsende årsaken var de nedslående resultatene etter delstatsvalgene i Bayern og Hessen. Unionen, altså CSU og CDU, gikk tilbake henholdsvis 10,5 og 11,3 prosentpoeng.

Tilbakegangen var på ingen måte uventet. For Merkel ble delstatsvalgene denne høsten møtet med bakken etter et langt fall i sakte film. Fotfestet mistet hun gradvis fra og med høsten 2015, som direkte følge av håndteringen av flyktningkrisen. Uansett utfall den kommende helgen, er det lite sannsynlig at Merkel fortsetter som forbundskansler til 2021, som hun selv ønsker. For å parafrasere et sitat fra en klokere mann enn meg selv: All political careers end in failure.  

Men hva har egentlig valgene i Bayern og Hessen med flyktningkrisen å gjøre?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her