– Mulighetene for en mindre sterk forsvarsunion rettferdiggjør ikke sensur

Koranbrenningen i Sverige setter NATO-utvidelsen i fare og aktualiserer konfliktlinjen mellom sikkerhetspolitikk og ytringsfrihet. Men gir man etter for tyrkisk press, viser man at grunnleggende rettigheter kan droppes, hvis reaksjonen er sterk nok, mener Anine Kierulf.

Publisert

Den danske aktivisten og høyreekstremisten Rasmus Paludans koranbrenning foran den tyrkiske ambassaden i Sverige på lørdag har satt sinnene i kok i muslimske land.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt at svenskene kan glemme tyrkisk støtte til NATO-medlemskap, mens lederen for et av landets opposisjonspartier kalte bokbrannen «toppen av hatkriminalitet».

Det er langt fra første gang muslimske land raser over at fornærmelser mot religiøse symboler får gå ustraffet i Vesten. Fra fatwaen mot Salman Rushdie i 1989 for boken Sataniske vers via karikaturstriden i 2005 har det jevnlig oppstått spenninger som følge av at islam fornærmes. De verste utfallene har vært vold og drap.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS