KULTUR

Gro Dahles bok Tolv lysår er på høyde med mye av det bedre på sci-fi-markedet.

You know I'm a space cadet

Publisert

Omtrent med de ordene åpner den britiske science fiction-forfatteren Stephen Baxter sin Manifold-trilogi, et ambisiøst verk om reiser inn i det uendelige på tvers av tid og rom. Hos Baxter, som hos veldig mange andre sci-fi-forfattere, handler det om at menneskeheten søker svar på hvem vi er, om vi er alene i et gigantisk univers, om teknologiens og fornuftens muligheter og begrensninger, og ikke minst om hvordan menneskeheten ser ut til å ødelegge (eller får ødelagt) sin egen eksistens uansett hvor avanserte vi måtte bli.

Felles for det aller meste av slike bøker (men ikke alle) er pussig nok at forestillingen om den mer eller mindre tradisjonelle astronauten holder stand. Man skulle tro at maskiner ville kunne gjøre bedre nytte for seg i en tenkt fremtid der vi er i stand til å foreta stjernereiser. Svaret er selvsagt at sci-fi-forfatterne dypest sett søker det menneskelige drama.

En slik astronaut er en norsk kvinne fra Trøndelag som heter Vera. Tenk det! Riktignok ikke på ekte, men som hovedkarakter i Gro Dahles episke romopera Tolv lysår. Historien om Vera, vår kadett om man vil, begynner i 2007, i en karakter som minner ganske mye om Carl Sagans protagonist Ellie i romanen Contact (udødeliggjort av Jodie Foster i filmen med samme navn). Det handler om far og datter, om sorg og uro og om en felles lidenskap for kosmos:

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS