Latteren dempes av vemodet som boken etterlater, skriver Zlatanos Ibsen.
Latteren dempes av vemodet som boken etterlater, skriver Zlatanos Ibsen.

En fortelling om kulturell ensretting og tap

Kaj Skagens bok om norsk idehistorie er personlig, men likevel høyst relevant for vår samtidsdebatt.

Publisert   Sist oppdatert

For noen år siden intervjuet jeg Kaj Skagen for Minerva i forbindelse med hans forrige bok, en biografi om Rudolf Steiner, som kun dekket halve livet til Steiner, men like fullt ble på hele 1000 sider.

På vei hjem fra intervjuet tok jeg meg i å tenke hvor ønskelig det ville være om Skagen også benyttet sin intellektuelle kapasitet på mer hjemlige og dagsaktuelle tema. Ikke minst spørsmål om hva som kjennetegner norsk kultur – en debatt som dukker opp med regelmessige intervaller, uten at den noen gang egentlig beveger oss nærmere noen hensiktsmessig konklusjon.

Inntrykket har siden den gang styrket seg gjennom flere av hans tekster i Dag og Tid, hvor han har behandlet tilstøtende spørsmål. Det var derfor med stor forventning jeg leste Norge, vårt Norge.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her