NYHET

Skisse fra boligutbygging på Ulven i Oslo.
Skisse fra boligutbygging på Ulven i Oslo.

Derfor er antall boliger blitt viktigere enn god arkitektur i Oslo

– Utbyggernes interesse sammenfaller sjelden med folks interesser, sier byutviklingsekspert Erling Dokk Holm.

Publisert Sist oppdatert

I den pågående debatten om Oslos arkitekturpolitikk strides det om hvem som er skyld i at de nye bydelene i Oslo er blitt ensformige, grå og lite innbydende for dem som bor der.

Er det arkitektenes estetiske valg, utbyggernes profittjag eller politikerne som ikke evner å tenke helhetlig om byutvikling?

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, har vært rådgiver både for utbyggere, politikere og arkitekter. Han kjenner derfor de ulike sidene ved byggeprosessene i Oslo godt.

Erling Dokk Holm
Erling Dokk Holm

Han peker på et paradoks som er lite belyst, nemlig at forsinkelsene i kommunens planprosesser er med på å presse antall boliger høyere opp på den politiske dagsordenen. Fokuset i byutviklingsdebatten har derfor vært på antall boliger, snarere enn på arkitektur og om folk trives i bomiljøet.

– Slik det er nå, er det et politisk mål om å bygge flere boliger, og gjerne så raskt som mulig. Det gjelder uavhengig av hvem som har makten, påpeker Dokk Holm. Han viser til at Raymond Johansen presset byrådet på at Oslo trengte flere boliger den gangen han var i opposisjon. Nå som Johansen selv styrer byen, har Høyres Nicolai Astrup og Øystein Sundelin vært ute med lignende krav.

Det politiske presset handler altså om at boligbyggingen går for tregt. Utbyggerne på sin side skylder på at kommunene er for trege med å godkjenne utbyggingsplanene. Men det få vet, er at hvis utbyggerne hadde fulgt den politisk vedtatte kommuneplanen, hadde ikke prosessene gått så tregt, mener Dokk Holm. I stedet søker utbyggerne ofte om dispensasjon – til å bygge tettere og høyere enn det planen tillater.

– Det økonomiske insentivet til å utfordre kommuneplanen og få plass til flere leiligheter, er enormt. Det er ingen næringer med høyere profitt i Norge enn eiendomsbransjen.

Problemet er at utbyggernes interesse sjelden sammenfaller med folks interesse, understreker Dokk Holm.

Han mener nøkkelen ligger hos politikerne. De har makten til å prioritere hensynet til byutvikling, estetikk og innbyggernes beste i prosessene, og til å regulere muligheten til å gi dispensasjoner fra kommuneplanen.

Paradokset er at det blir vanskelig når det overordnede politiske målet er å bygge flest mulig boliger innenfor Oslos grenser.

Byråden: Vil både ha raske prosesser og god arkitektur

Byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), er i ferd med å ansette en egen byarkitekt for Oslo. Han sier til Minerva at også byrådet er opptatt av at kommuneplanen og områdeplaner følges.

– Det hender utbyggerne vil bygge mer enn kommuneplanen og områdeplaner tillater, men da opprettes en reguleringssak. Da kommer det et forslag til bystyret, med to alternativer: Ett som er innenfor kommuneplanen, og ett som er utbyggers forslag. Da må byrådet og bystyret velge mellom de to.

Rasmus Reinvang
Rasmus Reinvang

I hans tid som byråd har det vært 10-20 slike saker som har kommet til rådhuset, og i et stort flertall av dem opprettholdes overordnede planers føringer om utnyttelse, forteller han.

Ifølge Plan- og bygningsetaten er det gitt rundt 1100 dispensasjonsvedtak i året, fra ulike planer og regler.

– Hvis utbyggere utfordrer overordnede planer, tar det lenger tid, og prosessene blir mindre smidige, sier Reinvang.

Avvik fra disse planene avgjøres i planprosesser, og en reguleringssak tar nå cirka fire år i gjennomsnitt. Ifølge Reinvang ser de også at utbyggere bruker lenger tid på sin del av jobben i denne prosessen. Koronapandemien har kanskje også ført til at utbyggerne bruker mer tid på sin side, fordi det skaper usikkerhet og de vil avvente litt hvor mye de vil bygge.

Han mener det ikke trenger å være en motsetning mellom rask og god boligutvikling med kvalitet.

– Det viktige er at utbyggerne har fokus på at det skal være god arkitektur og bidra til gode bymiljøer fra starten av, slik at dette kommer inn i de planer fra starten av og ikke blir «bryderi» på slutten av prosessen!

Vil ha mer av folks meninger

Både byråd Reinvang og Erling Dokk Holm er enige om at det trengs mer medvirkning fra Oslos befolkning når det kommer til hva slags arkitektur de skal ha rundt seg.

Reinvang forteller at informasjon om viktige planer skal gjøres lettere tilgjengelig på nettet, de skal sende ut SMSer til naboer og jobber ellers med flere løsninger for bedre medvirkning.

Dokk Holm foreslår at ingen byggeprosjekter bør godkjennes før det lokale bydelsutvalget har godkjent det.

– Det bor ikke mer enn omtrent 50 000 mennesker i hver bydel, så da vil du få medvirkning.

Reinvang vil imidlertid ikke legge opp til mer medvirkning fra bydelsutvalgene enn det vi har i dag.

– Oslo er en storby i vekst, og selv om det har vært en stagnering i veksten under koronapandemien, kommer vi høyst sannsynlig til å vokse med mange tusen nye innbyggere i årene som kommer. Summen av det bydelsutvalg ville vedta om de skulle bestemme, vil antagelig ikke møte hele byens behov. Derfor er det naturlig at bystyret har siste ord.

Men uttalelsene fra bydelsytvalgene er tunge og viktige innspill han alltid vurderer nøye, presiserer han.

– Og bydelsutvalgene kan jobbe for å engasjere innbyggerne enda mer og formidle deres synspunkter – der er det fortsatt et stort potensial.

At det er lurt, så man på Nedre Grefsen i forrige byrådsperiode, der omreguleringen som ville gjøre utbygging mulig, ble vedtatt uten at bydelspolitikere – og dermed lokalmiljøet – fikk det med seg. Byggingen ble deretter reversert på grunn av store protester fra naboene.

Rasmus Reinvang tror det er mulig å sikre seg et kinderegg i arkitekturpolitikken fremover: både et løft for god arkitektur, medvirkning og raske prosesser.

– Det er krevende, men sånn er byutvikling.