Mange vil gjerne beskytte barna, men i barnelitteraturen kan omsorg lett bli til sensur.

Astrid Lindgren sa selv at hun ville erstattet definisjonen av Pippis pappa som «negerkonge» med «sjørøverkaptein». Bibliotekarene i Botkyrka i Sverige mente imidlertid at hele verket var gått ut på dato.

Publisert Sist oppdatert

James LaRue, direktør for Office for Intellectual Freedom and Freedom to Read Foundation i American Library Association (ALA) var gjesteforeleser ved et seminar om sensur i barnelitteratur som Norsk barnebokinstitutt avholdt i fjor. Etter seminaret sa han at det særlig var ett moment som kan fortjene mer drøfting: Utviklingen av bokmarkedet.

Begrenser markedet det barnelitterære ytringsrommet? Han sa det fordi det ikke er et moment som er langt framme i det amerikanske ordskiftet om hva barn bør lese og ikke lese. Der er det helt andre problemstillinger som har oppmerksomhet. ALA publiserer årlig en liste kalt Banned and challenged books.

I USA er retten til å publisere solid forankret i lovverk og tradisjon. Det er først når bøkene kommer i bibliotek og bokhandel at de som har mulig kontroversielt innhold utsettes for kampanjer. Det er også en del av ytringsfriheten, men når kampanjene krever bøker fjernet fra bibliotek, skoler og bokhandel, hva er det da?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her