Slik er livet i EU-boblen

I Brüssel må jeg jobbe hardt for å bli kjent med vertslandet Belgia. 

Publisert Sist oppdatert

«Jeg er ikke i Brussel fordi det er Belgia, men Europas hovedstad,» uttalte Catalonias avsatte leder, Carles Puigdemont på en pressekonferanse for noen uker siden da han plutselig avslørte at han befant seg i Brüssel. Tanken om å søke politisk asyl ble raskt avfeid da han etter hvert meldte seg for belgisk politi.

At Puigdemont sa at han først og fremst ikke var i Brussel fordi det er Belgia, men hovedstaden i EU, illustrerer noe av paradokset med denne byen. Siden 50-tallet har den rommet innflyttere –  politikere, lobbyister, aktivister, journalister og byråkrater. Selv om Brüssel fortsatt er Belgias hovedstad, er det blitt en slags bilateral hovedstad som belgierne deler med EU.

«Skal du bli kjent med belgiere, må det gjøres mye egeninnsats,» sa noen til meg før jeg flyttet til Brussel for å være praktikant ved Utenriksdepartementets EU-delegasjon. Sannheten er langt mer drastisk. Etter to måneder i Brüssel har jeg ikke snakket med så mange belgiere. Årsaken? Jeg er en del av EU-boblen, der man nesten bare omgås folk som jobber med EU-relaterte saker.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her