KOMMENTAR

Jeg velger meg Norge

Norge har et av verdens beste helsevesen og blant de mest omfattende smittebegrensende tiltakene i verden.

Publisert Sist oppdatert

I går kom alvoret i den internasjonale koronapandemien til Norge med full kraft. På pressekonferanse sendt fra statsministerens kontor lanserte regjeringen de mest omfattende og inngripende tiltakene vi noen gang har hatt i Norge i fredstid for å begrense utbredelsen av den norske koronaepidemien.

De siste dagene har regjeringen fått sterk kritikk fra flere hold for ikke på et tidligere tidspunkt å ha gjort mer for å stanse smitten.

Denne kritikken er ikke helt uten meritter. Det hadde for eksempel vært mulig for norske myndigheter tidligere å pålegge nordmenn reisebegrensninger som hadde redusert omfanget av smitteimporten, og flere personer som hadde oppsøkt disse områdene kunne vært plassert i karantene. Slike tiltak kunne neppe forhindret smitten fra å komme til Norge, men vi kunne kanskje vunnet en uke eller to med mer tid til å forberede oss. Regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har på sin side vært opptatt av ikke å iverksette drastiske tiltak før de ville ha maksimal effekt – for dette kan bli en langvarig prøve for landet. Det er kanskje først i ettertid at vi vil ha et godt grunnlag for å bedømme dette bedre.

Det er likevel viktig å se den norske situasjonen i et større bilde. Ifølge flere publiserte oversikter over den globale utbredelsen av koronasmittetede har Norge nå det tredje høyeste antallet smittede per capita i verden. Flere velger å ta disse tallene til inntekt for at den norske håndteringen har vært naiv og haltende, men dette er en tvilsom lesning.

Det er ingen som vet hvor mange som faktisk er smittet av viruset, hverken i Norge eller noe annet land, og mørketallene vil variere stort avhengig av hvor flinke landene er til å teste. For å utlede noe om hvor mange som faktisk er smittede av korona i et land må vi derfor se på tall for det vi kan vite noe sikkert om. Vi vet at viruset er dødelig for noen (antagelig mindre enn 1 prosent) og har god kjennskap til antallet bekreftede dødsfall i alle land.

Det første norske smittetilfelle som endte med dødsfall, inntraff i går. Tallet vil nok stige fremover, men indikerer samtidig at mørketallene i Norge inntil nå ha vært begrensede. Til sammenligning har Kina over 3000 bekreftede dødsfall og Italia over 1000. I Kina utgjør dødsfallene 3,92 prosent av antallet som er bekreftet smittet. I Italia er tallet hele 6,72. Det tyder på enorme mørketall. Norge ligger på 35. plass i verden med 0,12 prosent dødsfall som andel av registrerte smittede.

Når Norge likevel nærmer seg smittetoppen for antallet med påvist koronasmitte, er dette derfor først og fremst et tegn på at vi, i motsetning til andre har vært flinke til å oppdage smitte tidlig og dermed også kunne iverksette tiltak for å begrense denne.

Og de norske tiltakene er svært omfangsrike. Allerede den 29. februar besluttet regjeringen å delegere landets krigsfullmakter til Helsedirektoratet for å kunne lede arbeidet med smittebegrensing og sikring av tilstrekkelig medisinsk utstyr.

Det er resultatet av dette arbeidet som ble fremlagt på pressekonferansen i går, og det innebærer blant annet at samtlige av landets utdanningsinstitusjoner og barnehager skal stenges med effekt fra i dag. Norge blir med dette sammen med Danmark de to første landene i Norden til å stenge skoler og barnehager. Og et av de første landene i verden som iverksatte så omfattende tiltak før det faktisk hadde inntruffet dødsfall – om enn bare med noen timer.

I helsevesenet arbeides det samtidig på spreng med å etablere full beredskap for fullskala innenlands epidemi. Den siste risikovurderingen fra Folkehelseinstituttet anslår at denne vil inntreffe i mai måned. Frem til da har vi tid til å etablere så mange intensivplasser som mulig til de pasientene som vil ha behov for avansert medisinsk behandling for å overvinne sykdommen.

Det planlegges for at det vil være 600 innleggelser med behov for slik behandling i toppuken. Hvor mange slike plasser vi vil klare å skape frem til mai, er fremdeles usikkert, men det anslås at Norge har en maksimal kapasitet på oppunder 1400 intensivplasser dersom vi samtidig utsetter andre medisinske operasjoner.

Det kan selvsagt komme til en situasjon der heller ikke dette er nok. Folkehelseinstituttets risikovurdering legger til grunn at koronaviruset i Norge vil ha et reproduksjonstall på 1,3. Noe som innebærer at hver smittet i gjennomsnitt smitter 1,3 nye personer. Dette tallet er lavere enn en rekke tidlige anslag fra Kina, der man anslår reproduksjonstallet til å være langt høyere på mellom 2 og 3.

Men en norsk epidemi behøver ikke å få like høye smittetall som i Kina. Vi bor mindre tett på hverandre enn i Kina og vi har vært heldige i den forstand at vi har kunne iverksette smittebegrensende tiltak på et tidligere tidspunkt. Det er derfor grunn til forsiktig optimisme med tanke på at vi mer effektivt enn andre land vil klare å begrense smitte og behandle syke.

Hvorvidt dette lykkes handler ikke nå lenger bare om hvilke tiltak myndighetene iverksetter. Det setter også oss som folk på en prøve. I et godt land som Norge er vi vant med å kunne stille høye krav til egne myndigheter. I en nasjonal krise må myndighetene også kunne stille krav til oss.

Følg derfor rådene fra helsemyndighetene og unngå forsamlinger der du enten kan få smitte eller ubevisst smitte andre.

For klarer vi dette, finnes det intet land i verden der det er bedre å være enn akkurat her i Norge.

Likte du denne kommentaren, bør du tegne et abonnement på Minerva. Du kan velge mellom måneds- eller årsabonnement, og får tilgang til alle Minervas artikler: https://www.minervanett.no//abonnement