DEBATT

Foto: NIAID/Flickr (CC BY 2.0)
Foto: NIAID/Flickr (CC BY 2.0)

Bent Høies «basket of deplorables»

Bent Høie har skrevet et innlegg hvor han implisitt sidestiller helt saklige innsigelser mot egne helsepolitiske prioriteringer med agendaen til polske homohatende høyrepopulister.

Publisert   Sist oppdatert

Helseminister Bent Høie skriver i et innlegg på Facebook, senere gjengitt i Nettavisen 19.10., at det har vært en trist uke for ham. Den siste uken har ifølge Høie vist at vi ikke kan ta den positive utviklingen på LHBT-feltet for gitt «hverken internasjonalt eller i Norge».

Det er tre konkrete saker som gjør Høie trist: Valget i Polen, der det høyrepopulistiske og uttalt homofiendtlige partiet Lov og rettferdighet vant, en uttalelse fra idrettsprofilen Andreas Håtveit om at homofile ikke bør være ledere på leirer for kristne, og debatten som har pågått i Norge, om den HIV-forebyggende medisinen PrEP, etter at NRK stilte spørsmål ved om dette var riktig prioritering av offentlige helsemidler. Alt dette er ifølge Høie et «kaldt gufs fra åttitallet».

Jeg har selv deltatt i debatten om PrEP, og på bakgrunn av dette mener jeg Høies innlegg fortjener en kommentar.

I et innlegg i Minerva 11.10. kritiserte jeg beslutningsprosessen ved innføringen av PrEP i 2017, som Høie var ansvarlig for. Høie har til NRK hevdet at PrEP er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det tror jeg ikke han kan vite. PrEP ble nemlig innført utenom vanlige prioriteringskriterier for nye behandlinger. Og det er fortsatt ikke gjort en såkalt metodevurdering, som enkelt sagt er en kost-nytte-analyse, selv om det er bestilt fra produsenten for over to år siden. Dette er merkelig, og gir i det minste grunn til å spørre om vi kan vite at dette er en god prioritering av fellesskapets midler.

I stedet for å svare på denne kritikken, velger Høie å skrive et tendensiøst innlegg der han implisitt sidestiller helt saklige innsigelser mot egne helsepolitiske prioriteringer med agendaen til polske homohatende høyrepopulister. Dette er drøyt av en statsråd. Jeg er, i likhet med Høie, selv homofil, og jeg aksepterer ikke at helt saklige synspunkter på «homopolitiske» spørsmål blir forsøkt delegitimert på denne måten. Det er ikke slik at Høie har monopol på å definere hva homovennlig politikk er.

Jeg tviler ikke på at Høie har mottatt mange nedrige kommentarer i tilknytning til PrEP-debatten, slik han beskriver. Det overrasker ikke at debatter som dette drar med seg mye grums. Men det betyr ikke at det ikke også finnes legitime diskusjoner å ta. Og flere ting kan som kjent være sant samtidig. Det kan for eksempel godt hende at PrEP, alt oppsummert, bør være en del av det offentlige helsetilbudet, samtidig som det kan være slik at det finnes praksiser i deler av det homofile miljøet som er problematiske, som det bør være mulig å si noe normativt om. Men hvis enhver problematisering knyttet til homofile skal møtes med beskyldninger om «moralisme», slik helseministeren langt på vei gjør, blir slike diskusjoner mer betente enn de trenger å være.

Høies innlegg er et skoleeksempel på hvordan man kan bringe en debatt rett ned i de identitetspolitiske skyttergravene. Likt og ulikt sauses sammen, alle «avvik» stemples som moralsk forkastelige, og Høie mottar, som ventet, ivrige heiarop på sosiale medier fra alle som i utgangspunktet er enige med ham. Det vil blant annet si alle mulige homonettverk og interesseorganisasjoner på LHBT-feltet, som alle står for det samme, og er skjønt enige om hvordan «saken» bør fremmes. Men når såpass mange andre blir rasende av å høre om PrEP, kan det hende at det ikke bare er uttrykk for homohat og «gufs fra åttitallet». Kanskje har det også noe å gjøre med debattklimaet rundt denne typen saker. Vi har sett noen eksempler de siste årene på hva som kan skje når «eliten» ikke gidder å ta bekymringer mot sin egendefinerte progressive agenda på alvor, men i stedet stempler alle som ikke slutter opp om prosjektet som «deplorables». Hvis Høie er så bekymret for debattklimaet rundt PrEP og homosaken generelt, bør han kanskje reflektere litt over hvordan han selv bidrar, og om denne måten å håndtere kritikk på er egnet til å styrke homosaken i det lange løp.