I'm still with her!

I Richards Kellys filmatiske mesterverk Donnie Darko (2001) presenteres vi for et surrealistisk univers hvor det er vanskelig å skille virkelighet fra drøm, og der et av de sentrale temaene er jordens undergang. Kellys metaforbruk er neppe tilfeldig; Nedtellingen illustreres av at vi beveger oss nærmere presidentvalget i 1988. George H. Bush slo som kjent Michael Dukakis i kampen om Det hvite hus det året.

Alle som har sett Donnie Darko, vil kjenne igjen atmosfæren som preget fjorårets valgkamp, især valgnatten 8. november. Mange av oss føltes den som en sakte nedtelling mot verdens undergang – og knapt i metaforisk forstand.

Jeg kan ikke huske å ha opplevd en verre natt. En ting er at det var vanskelig å forestille seg en person som Donald Trump i Det hvite hus, ettersom han kort fortalt mangler jordledning til virkeligheten. Trump demonstrerte fra den dagen han annonserte sitt kandidatur en miks av rasisme, sexisme, demagogi og ignoranse som i mine øyne gjorde ham historisk ukvalifisert. Videre hadde jeg simpelthen altfor store tanker om det amerikanske elektoratet, inkludert konservative velgere, til å tro at de faktisk kom til å gi sin stemme til en person som utelukkende aspirerte til det verste hos dem.