KULTUR

«Venteavtalen» EØS

Uavhengig av hva en måtte mene om EØS-tilknytningen har alle nytte av å huske at denne avtalen er et produkt av en tid som ikke kommer tilbake.

Publisert

I Lise Ryes bok «Norge i Europa» tar forfatteren leseren gjennom etterkrigshistorien og Norges forhold til europeisk integrasjon. Boken er et godt skrevet faglitterært verk, og passer ypperlig for de som vil studere Norges forhold til EU nærmere. Sentralt står Norges to folkeavstemninger om medlemskap i EU i 1972 og 1994, samt de parallelle prosessene frem mot det som til slutt ble handelsavtalen med vårt viktigste marked; EØS-avtalen.

EØS-avtalen var egentlig bare ment å skulle vare noen få år. Men Norges nei til EU i 1994 har gitt oss et demokratisk underskudd og statusen som det mest integrerte tredjelandet i EU. I 2019 er støtten til EU fortsatt stor hos medlemslandene, mens i Norge har skepsisen økt siden forrige folkeavstemning. Hvordan havnet vi her?

EØS-avtalen, som gjør oss til en del av det indre markedet med fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital (med unntak som den monetære union, landbruks- og fiskeripolitikken), er blitt et kompromiss som gir oss en sterk tilknytning til EU, men også en fot utenfor i forhandlinger og rett til medbestemmelse.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS