KULTUR

Myten Suzanne Brøgger

Handler ikke feminisme dypest sett om valgfrihet? I en ny samtalebok med det danske feministikonet kan vi lese et forsøk på feminismekritikk.

Publisert

Virkeligheten trumfer bekjennelsen det vet alle som har lest sin del av Karl Ove Knausgårds kamp. Når menn skriver er det virkelighetslitteratur, men når kvinner skriver er det bekjennelseslitteratur. Hva kan da en nesten 400 lang sider bok med bekjennelser si om feministikonet Suzanne Brøggers virkelighet?

«Er det synd på fruen?»

Suzanne Brøgger ble i fjorårets intervju med livsstilsmagasinet D2 omtalt som nettopp «grensesprengende feministikon». Interessant nok er det en -isme hun verken har omfavnet eller tatt avstand fra. Derimot finner man forsøk på feminismekritikk i Alf van der Hagens Samtalememoarer, som utkom på norsk i fjor høst. For skal man etterstrebe at alle kvinner verden over leans in og etterstreber en vestlig form for feminisme, der fasiten er at ja, visst, man kan få alt? Man kan kombinere karriere og familie? Handler ikke feminisme dypest sett om valgfrihet, at man kan velge, det ene eller det andre eller til og med begge deler? Dypest sett handler det vel om frigjøring, og som Brøgger spør: Kanskje finnes det ulike former for frigjøring?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her