IDEALET: «Jeg holder ditt hode i mine hender, slik du holder mitt hjerte i din ømhet», skrev Stein Mehren. Illustrasjonsfoto: Pixabay.
IDEALET: «Jeg holder ditt hode i mine hender, slik du holder mitt hjerte i din ømhet», skrev Stein Mehren. Illustrasjonsfoto: Pixabay.

Den nye åpenheten om psykisk helse er uheldig

Når hjertet brister, og man kaster seg ut på offentlighetens bølgehav, er det ingen som tar imot.

Publisert   Sist oppdatert

«Sukk hjerte, men brist ikke», pleide jeg å høre fra mine foreldre når jeg var trist eller fanget i en eksistensiell krise. Fortsatt tenker jeg på det når ting butter i mot. For det er jo ikke sånn at hjertet brister. Det sukker. Det er normalt å ha det kjipt innimellom. Men hva skjer når vi får en sykeliggjøring av normale livsvansker og eksistensielle plager? Hva om vi alltid tror at hjertet brister når det egentlig bare sukker?

I den siste episoden av Innafor, «Blottlegg meg», er temaet åpenhet om psykiske lidelser. Blogger, sosiale medier og kjendiser som deler sine personlige erfaringer med sårbarhet og psykisk uhelse, viser at angst har blitt like trendy som D-vitamin-mangel.

Men som programleder Emma Clare Gabrielsen spør: Er det bra å være så åpen om det man strever om? Hva skal vi dele, og hvor mye, og med hvem? Det er et godt spørsmål, og det er vanskelig å finne tilfredsstillende svar. For det finnes neppe noen fasit. Likevel er det nyttig å ha med seg visse perspektiver inn i debatten om psykisk helse i offentligheten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her