Is Éireannaigh sinn uile – vi er alle irske nå

Brexit: Norge må stå sammen med EU om å støtte Irland.

Publisert   Sist oppdatert

Tenk deg at Sverige gikk av skaftet. Jimmie Åkeson fra fløypartiet Sverigedemokratene tar makten, og skremmer svenskene ut av EU i en folkeavstemning med knappest mulig margin. Så sitter de over forhandlingsbordet, vår utenriksminister Ine Eriksen Søreide og nyslått utenriksminister Björn Söder. Listen over krav er umulige, og noen EØS-løsning vil de ikke ha.

Sverige er vår største eksportpartner og kilde til utenlandsk arbeidskraft. Svensk-norsk historie er lang og komplisert, men har vært vennlig. Hva gjør vi?

Denne situasjonen er det Irland står overfor. Parallellene mellom Norge og Irland er store. Vi hadde begge en lang og komplisert nasjonsbygging, med en svak sentralstat tidlig og kom under utenlandsk dominans. Vi ble uavhengige nesten samtidig – i 1905 og 1921.

Norge har vært heldige geografisk – Norges uavhengighet henger på Vestlandets karrige fjell. Våre irske venner har et langt mer komplisert forhold til sin storebror Storbritannia.

Hvorfor må vi ha Irland i tankene akkurat nå?

Brexit-forhandlingene havnet i grus igjen i helgen, skriver BBC. I går kveld ble ikke partene enig om hvorvidt Irland skal ha en såkalt myk grense. Det har i lang tid vært splid mellom britiske myndigheter og EU om dette punktet – hele retningen på Brexit henger på Irland og Nord-Irland.

Irland er det mest sårbare EU-landet for Brexit. Fraksjonen i Storbritannia som ønsker en hardest mulig Brexit ser at Irland er det svakeste punktet i kjeden. Begge forhandlingsparter sier at de ikke ønsker en hard grense mellom Nord-Irland og Irland.

En hard grense på øyen Irland truer også Storbritannias fremtid som samlet nasjon.

Men Storbritannias krav til Brexit gjør det umulig. Storbritannia er «kjerringa mot strømmen» for tiden. De vil ha alle fordelene, og ingen av ulempene. Men i realiteten har de to alternativer: det første alternativet er Republikken Irland og Nord-Irland på innsiden av EUs indre marked. Alternativ to er en hard grense mellom Republikken Irland og Nord-Irland.

Storbritannia ønsker ingen hard grense, men samtidig ingen forskjell i reguleringene for Nord-Irland og resten av landet. Man peker vagt på «teknologiske løsninger» på dette paradokset, som fagpersoner sier er umulig. Oddsene for en skadelig Brexit uten avtale («no deal») er hos veddemålsmakerne på nett så høy som 50%.

Uansett hva man mener om norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen må vi her støtte EUs løsning. Hvis Storbritannia vinner i denne saken, vil ekstremistene få blod på tann. Da tar det ikke lang tid før den åleglatte Jacob Rees-Mogg banker på døren med overveldende volumer av britiske jordbruksprodukter og annet. Makt vil ha vunnet over rett – småstater domineres av stormaktene. Alle vil tape, ikke bare norske bønder og den irske økonomien.

En hard grense på øyen Irland truer også Storbritannias fremtid som samlet nasjon. Støtten i Nord-Irland til gjenforening med Republikken Irland vil øke. En hard grense, og spesielt en «no deal», vil gi store problemer i Nord-Irland.

Vår egen erfaring fra 1905 viser at man ikke kan holde en union samlet med militærmakt. Også Skottland rystes av den harde tonen i Brexit-forhandlingene. Skotsk uavhengighet og irsk gjenforening kan være et faktum på kort tid etter en kaotisk Brexit. Et samlet Storbritannia er en bedre løsning for Norge enn et svakt Skottland og England.

Kanskje kan vi ser for oss en atlantisk blokk etter Brexit.

Storbritannias fremferd gjør at selv en rimelig løsning som EØS-medlemskap er en hodepine for oss. Overskriften om Brexit i historiebøkene bør være «Mer til meg, og mindre til alle andre». EØS-avtalens artikkel 112 og 113 springer frem i retorikken – vi vil få en nødbrems på innvandring som ikke vil gavne Norge. Et EØS-medlemskap for Storbritannia vil være krevende for Norge, men med EUs støtte kan vi klare det.

Det er både en fordel og en ulempe at britene er splittet og vanskelige. Fordelen er at vi sammen med EU, og bare sammen med EU, kan unngå de verste skadevirkningene. Ulempen er selvfølgelig at en nær alliert skader seg selv og rives av indre stridigheter.

Helt nylig har EU kommet med et kompromissforslag overfor Theresa May, men hun har vansker med å få aksept for det i regjeringen og partiet. Her ville Storbritannia vært med i tollunionen, men ikke det indre marked. Denne løsningen er en veldig «anglikansk» løsning – katolsk, men ikke katolsk. En kan håpe på at moderate kompromisser vinner frem.

Kanskje kan vi ser for oss en atlantisk blokk etter Brexit. Nordisk samarbeid akselererer med rakettfart. Hvorfor ikke eksportere og utvide det nordiske? En atlantisk blokk med et forent Irland, Skottland og Norden-Baltikum er foreløpig bare fiksjon. Trang til splittelse står sterkt i tiden. Nærområder er viktigere enn fjernere områder. Vi i Norden kan stå frem som et moteksempel – sterke sammen med vennlig innstilte land.

Det passer alltid med en Guiness, men i kveld burde vi alle besøke nærmeste irske pub. I dag er vi alle irske.