NYHET

Ytringsfrihet, «safe spaces» og «cancel culture» – et globalt tankegods i en lokal kontekst

I alt oppstyret rundt «safe spaces» og «cancel culture» kan det være lett å glemme at våre hjemlige diskusjoner er en lokal variasjon av et internasjonalt tankegods. Å utforske hvordan disse variasjonene har påvirket samfunnsdebatten verden over har vært målet med artikkelserien publisert i Minerva de siste ukene.

Publisert Sist oppdatert

Ytringsfrihetens grense går ved trusler, ærekrenkelser og hatefulle ytringer. Det er dette vi i Norge og andre vestlige land er opplært til å tenke og å etterleve. Men er det egentlig slik? De siste årene har vi sett fremveksten av mer eller mindre organiserte bevegelser som mener at denne tradisjonelle grensen ikke er tilstrekkelig for å beskytte enkelte gruppers posisjon i ordskiftet – og i samfunnet for øvrig.

I Vesten har denne debatten grovt sett utviklet seg på følgende måte:

Utvalgte grupper og bevegelser taler utvalgte, og i deres øyne marginaliserte, gruppers sak. Inspirert av identitetspolitikk og kritisk rase- og feministisk teori, søker de et oppgjør med strukturell, historisk fundert rasisme og sexisme. For å få det til, ønsker mange seg strengere normer for offentlig diskurs, blant annet ved å skape tryggere og mer velkomne arenaer ­– «safe spaces» ­– for samvær og diskusjon. Disse skal bidra til å inkludere personer som ellers ikke hadde turt å delta i meningsutvekslingen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her