Oslobyrådets cruisesatsing øker luftforurensningen

Samtidig som Oslobyrådet iverksetter stadig flere tiltak mot byens bilister, arbeider byrådet målrettet med å få flere cruisebåter til Oslo. I år er det forventet en økning på 27 nye cruiseanløp. Det tilsvarer forurensningen fra 351 000 kjøredøgn med bensinbiler.

Publisert   Sist oppdatert

I fjor høst la byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, frem planen om å gjøre Oslo til verdens første nullutslippsby innen 2030.

Tidligere har byrådet introdusert flere ambisiøse miljøtiltak for å gjøre byen renere og grønnere, blant annet ved å redusere biltrafikken i indre by, og ved å innføre midlertidig dieselforbud.

Kraftløftet har bidratt til at Oslo ble kåret til å være europeisk klimaby 2019.

Samtidig har byrådet, siden 2017, hatt en cruisesatsning der de blant annet delfinansierer en stilling ved VisitOSLO som jobber for å øke interessen for Oslo som cruisedestinasjon.

Det vil medføre et utslippshopp i byen. Bare årets forventede økning, fra 98 anløp i 2018 til 125 planlagte cruiseanløp i år, tilsvarer utslipp fra 351 000 kjøredøgn med bensinbil i Oslo og omegn.

Cruisesatsning

Da cruisetrafikken dalte i 2015 og 2016 som følge av at flere rederier mente det var for høye havneavgifter i Oslo, svarte byrådet med å sette igang en økt satsning på cruise. Gjennom Oslo Havn gikk byrådet med på å spleise på å opprette en stilling ved VisitOSLO, som utelukkende skulle jobbe med å fremme Oslo som cruisedestinasjon.

Stillingen, som ble opprettet i 2017 som et toårig prosjekt, er nå forlenget med ett år, og utlyses i disse dager. Stillingsutlysningen åpner for at stillingen ytterligere kan forlenges.

Satsingen synes allerede å ha båret frukter. Havnedirektør Ingvar M. Mathisen anslo sist sommer at det ville komme 240 000 til Oslo i 2019, sammenlignet med 185 000 året før.

– Bookinger for 2020 tilsier at 275.000 cruisepassasjerer kommer til hovedstaden, sa han videre.

Klimaversting

Problemet er bare at cruisebåter er en storforurenser.

Allerede i 2015 satte Aftenposten søkelys på luftforurensningen fra cruisebåter. De regnet da ut at cruiseskipene som ligger ved Oslo havn svir av 30 tonn drivstoff om dagen.

Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona anslo da at det tilsvarer utslippet fra et cruiseskip i gjennomsnitt utslippet fra 13.000 bensinbiler som følger et gjennomsnittlig kjøremønster.

De enorme cruiseskipene har lys, varme og ventilasjonsanlegg som driftes av diesel-aggregater, også når cruisebåtene ligger til kai. Medregnet innseiling langs Oslofjorden, kan man anslå at at et vanlig cruiseanløp fører til ett døgns utslippsbelastning i Oslo og omegn.

Tar vi utgangspunkt i regnestykket til Bellona står resultatet av fjorårets cruisesatsing, en økning på 27 nye cruiseanløp i år fra i fjor, for en økt luftforurensning tilsvarende døgnutslippet til 351 000 biler. I en beregning gjort av Møreforsk i 2017 anslås det at 300 cruiseanløp tilsvarer 4,82 tonn svevestøv og et NOx-utslipp på 344,16 tonn.   

Med utgangspunkt i samme beregningsmetode kan vi anslå at de 125 cruiseanløpene som forventes til byen i løpet av 2019 står videre totalt for et NOx-utslipp på 143 tonn og 2 tonn svevestøv.

Byrådet

Da byrådet la frem sitt første klimabudsjett i 2016, var hensikten: "...at alle byråder og alle deler av kommunen blir ansvarlige for å ta sin del for å gjøre byluften renere."

Sjøfarten ble imidlertid først inkludert i byens klimaregnskap for 2018.

Da Klimaetaten la frem sitt utkast til faggrunnlag for klimastrategi 2030 i desember 2018, fremkom det at byrådet jobber med å finne nullutslippsløsninger i havna, og at det foreligger konkrete planer om elektrifisering av både Nesoddfergene, Øybåtene, Kielfergene og Danmarksbåtene.

Cruisetrafikken var imidlertid ikke nevnt i strategiskrivet.

Cruisetrafikken var derimot omtalt da byrådsavdeling for næring og eierskap, som Oslo Havn er underlagt, la frem sin Handlingsplan for fremtidig nullutslippshavn sommeren 2018.

Her fremkom det at man, i likhet med den øvrige sjøtrafikken, anså landstrøm som det enkelttiltaket som mest effektivt vil kunne redusere utslipp fra cruisebåter.   

Det var imidlertid ikke oppgitt noen tidslinje i handlingsplanen for om hvorvidt og når landstrøm for cruisebåter forventes implementert.

Byråd for for næring og eierskap, Kjetil Lund (Ap), bekrefter imidlertid overfor Minerva at det foreligger planer om utbygging av et landstrømanlegg for cruiseskip, og at fristen for å etablere landstrøm for cruise satt til 2025.

Oslo er ikke en stor cruisedestinasjon, og utslippene fra cruisebåter utgjør under 10 prosent av utslippene fra Oslo havn. Vi har likevel tatt initiativ overfor en rekke kommuner i Norge og internasjonalt for å utforme felles politikk  for å gjøre cruisenæringen mer miljøvennlig.

– Innfasingen av enkelte av disse tiltakene starter allerede i år, mens andre går fram mot 2030.

– I hvor stor grad opplever du at byrådets cruisesatsning samsvarer med byrådets mål om å redusere klimautslippene og å bli en klimanøytral by innen 2030?

– Det er et godt samsvar. Vi har lagt fram for og fått vedtatt i bystyret det som trolig er verdens mest ambisiøse handlingsplan for å kutte utslipp fra en havn. Planen inneholder en rekke konkrete tiltak for utslippskutt som iverksettes nå. Bare for noen uker siden fikk vi på plass landstrøm for utenriksferjene som går til Oslo. Utenriksferjene står for nesten 40 prosent av utslippene av klimagasser fra Oslo havn. Landstrøm vil kutte disse utslippene betydelig, i tillegg til å redusere lokale forurensing.

Utenriksfergene er en betegnelse som refererer til Kielfergene og Danmarksbåtene, og omfatter ikke cruiseskipene som ankommer Oslo. 

En rapport som byrådsavdeling for næring og eierskap selv har utarbeidet viser imidlertid en reservasjon overfor at utbygging av landstrøm, som totalt vil beløpe seg på 131 millioner kroner, vil være et hensiktsmessig tiltak. Byrådet viser her til at

...det (er) opprettet dialog med havnen i Hamburg som har hatt det eneste landstrømsanlegget for cruise i Europa. Kost-nytte verdien, også i et miljøperspektiv, av landstrømsanlegget i Hamburg har vært noe omdiskutert. Foreløpig er det kun ett skip som benytter dette anlegget.

Heller ikke Enova, som deler ut statlige midler skal bidra til å nå myndighetenes klimamål, synes å ha klokkertro på landstrøm for cruiseskip som et hensiktsmessig klimatiltak.

– Dårlig klimatiltak. Det sa Enova-direktør Nils Kristian Nakstad i et intervju med Adressa sist sommer. Han oppfordret samtidig cruisenæringen til å gå i seg selv.

– Disse skipene er gigantiske småbyer til havs - og nå må en hel næring gå i seg selv og rydde opp i utslippene sine. I dette bildet er landstrøm bare en veldig liten bit, sa han da.  

Til tross for at alle de store byene har søkt om støtte fra Enova til å bygge landstrøm for cruisebåter, er det foreløpig bare Bergen som etter en lang søknadsprosess til sist fikk dette innvilget i vinter.

(Oppdatert: I denne saken ble det opprinnelig skrevet i brødteksten at den økte forurensningen fra cruiseanløp tilsvarte 351 000 kjøredøgn med dieselbil. Dette er rettet til bensinbil i brødtekst.)