Trenger Norge et digitalt grenseforsvar?

– Cyberangrep blir en viktigere del av fremtidens krigføring, sier Siri Strand, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til Minerva.

Publisert

Cyberkrigføring, forstått som bruk av datateknologi med den hensikt å angripe en annen stats data – og informasjonssystemer, er allerede blitt en essensiell komponent av moderne krigføring. Konflikten mellom Russland og Georgia i 2008 regnes som den første krigen hvor konvensjonelle militære operasjoner ble gjennomført simultant med større cyberangrep. Effekten var sterk: Grunnleggende georgisk infrastruktur ble slått ut.

For alt kan i prinsippet hackes.

Det samme opplevde Ukraina julen 2015, da russerne gjennom et avansert dataangrep greide å koble ut strømmen til vestlige deler av Ukraina. Frykten for cybertrusler generelt og russernes spesielt har vekket den vestlige alliansen. NATO definerte i fjor cyber som det femte domene for krigføring. Det innebærer at dersom et NATO-land blir utsatt for cyberangrep, kan alliansen bruke artikkel 5 og svare med konvensjonelle angrep.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS