– De mest vellykkede grønne partiene er de som beveger seg bort fra det radikale

Spoler vi ett år tilbake i tid, kunne det se ut som om en liten revolusjon var på gang i tysk politikk. De grønne (Bündnis 90/Grünen) hadde bikket 25 prosent på målingene og snuste på posisjonen som landets største parti. Med innføringen av en lovfestet klimapolitikk var det dessuten tydelig at miljøbevisstheten, som har vært sterk i tysk sivilsamfunn lenge, for alvor hadde gjort inntog i politikken.

Selv om Merkels CDU utover høsten fortsatte å ligge et knapt hestehode foran, snakket «alle» om at den nye politiske virkeligheten, den som skulle komme etter Merkel, måtte bygges på De grønnes premisser. Spekulasjonene gikk høyt: Hvem ville De grønne samarbeide med? Ville de forsøke å få bundeskansleren, Merkels arvtager?

Så kom koronakrisen. Den viste at er det én statsleder som har ni liv, er det Merkel: