DEBATT

Carrie Lam, leder av byregjeringen i Hongkong
Carrie Lam, leder av byregjeringen i Hongkong

Kulturrevolusjonen 2.0

DEBATT: Maos kulturrevolusjon rev Kina i stykker. Nå følger Hongkong-regjeringen i hans fotspor og innfører en fryktkultur myntet på å kvele all opposisjon.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag 11. november bestemte samtlige folkevalgte fra opposisjonen seg for å forlate Hongkongs lovgivende forsamling LegCo. Dette kom som en reaksjon etter at et direktiv fra Beijing førte til at fire fra den pro-demokratiske gruppen ble kastet ut av forsamlingen. Her forsøker vi å sette denne utviklingen inn i et kinesisk historisk perspektiv med stadig forverring av sivile rettigheter etter gjentatte angrep, orkestrert fra sentralmakten.

Mao tar tilbake makten

På slutten av 50-tallet førte Maos Store sprang til sult, store mengder ubrukelig stål, og en svekkelse av Maos stilling. Etter noen års mellomspill gjenvant Mao kontrollen i kommunistpartiet: Under Den sosialistiske dannelsesbevegelsen ble sentrale medlemmer i Kinas ledelse karakterisert som reaksjonære, fjernet fra sine posisjoner og sendt til bygda for å bli videreutdannet av bønder.

Deretter fulgte Kulturrevolusjonen, der rødegardistene nærmest fikk frie hender til fysisk eller psykisk å mishandle enhver som var mistenkt for å infiltrere samfunnet med «revisjonistiske» tanker. Angiveri var utbredt, alle kunne ta rollen som informant, og ingen var trygge, ikke engang medlemmer av politbyrået. Kulturrevolusjonens uttalte mål var utrenskning av såvel kapitalistiske som tradisjonelle «elementer». Men minst like mye dreide det seg om at Mao igjen skulle feste grepet etter katastrofen som var Det store spranget.

Hongkong, 2019

I juni i fjor forsøkte Hongkong-regjeringen å undergrave byens uavhengige rettsvesen da en utleveringslov ble lagt fram til behandling. Massedemonstrasjoner dominerte bybildet, politivold mot fredelige demonstranter ble vanlig, og anseelsen til byens leder, Carrie Lam, og hennes regjering, stupte. Dialog og reformer var en mulig vei å gå. I stedet valgte Beijing å endre spillereglene ved å eliminere befolkningens rettigheter.

Forfølgelse av prominente aktivister og opposisjonspolitikere

Utviklingen i Hongkong i år har hatt mange likheter med forløpet i Kina tidlig på 60-tallet ved at ledende opposisjonelle har blitt forfulgt: I april ble 15 av de mest prominente demokratitilhengerne i Hongkong arrestert, i juli ble jusprofessor Benny Tai sagt opp og tolv kandidater ble nektet å stille til valg, og nylig ble åtte pro-demokratiske folkevalgte arrestert. Så kom 11. november, og fire sittende representanter i den lovgivende forsamlingen ble kastet ut etter et direktiv pålagt av den stående komiteen i Beijing. Som en reaksjon på den trinnvise eksklusjonen av demokratibevegelsen fra Hongkongs offisielle organer valgte samtidig resten av opposisjonen å fratre sine verv.

Sikkerhetsloven

Den nasjonale sikkerhetsloven (NSL) for Hongkong ble vedtatt i Beijing av kommunistpartiets stående komité 30. juni, og promulgert i Hongkong klokken 23 samme dag. Sikkerhetsloven fikk umiddelbare alvorlige konsekvenser for ytringsfriheten, for eksempel ble flere bøker fjernet fra Hongkongs offentlige biblioteker. Hongkongs advokatforening reagerte kraftig på innføringen; i en pressemelding skrev de blant annet:

[the] provisions of the NSL operate to erode the high degree of autonomy guaranteed to the HKSAR under the Basic Law and the Sino-British Joint Declaration, and to undermine core pillars of the One Country Two Systems model including independent judicial power, the enjoyment of fundamental rights and liberties, and the vesting of legislative and executive power in local institutions.

Rettsvesenet undergraves

Med minigrunnlovens artikkel 19 skal Hongkongs rettsvesens uavhengighet være sikret. Men regjeringen har nå ved gjentatte anledninger benektet at et maktfordelingsprinsipp ligger til grunn for Hongkongs styre. I det siste har byens justisdepartement i flere saker anket frifinnelser i rettssaker mot deltakere i fjorårets protester. På toppen av dette har sikkerhetsloven også ført til innføring av et separat rettsvesen med politisk utnevnte dommere.

Historien skrives om

21. juli i fjor gikk om lag hundre hvitkledde bandemedlemmer med slagvåpen til angrep mot sivile på et stasjonsområde, uten at politiet grep inn. En av de som ble angrepet, var Lam Cheuk-ting som er folkevalgt for Hongkongs Democratic Party. Lam sanntidsstrømmet hendelsen. I ettertid har myndighetene forsøkt å retusjere historien ved å legge ansvaret for sammenstøtet på Lams tilstedeværelse, og påstander om at voldsutøvelsen var likt fordelt mellom bandemedlemmene og de sivile. I august i år ble Lam Cheuk-ting arrestert, mistenkt for å ha deltatt i voldelige opptøyer. Offeret har blitt forbryteren, i beste kulturrevolusjonsånd. En journalist som undersøker denne saken er blitt arrestert.

Kritisk tenkning under angrep

Skolevesenet i Hongkong er under økende press om å vise konformitet med Beijings idéverden. Etter at sikkerhetsloven ble innført kan undervisning om kritisk tenkning føre til oppsigelse. Mange som arbeider innenfor undervisningssektoren følte frykt for sitt arbeid da det nye skoleåret ble innledet i august.

Diskusjoner om politikk er i ferd med å bli tabu i Hongkongs skoler: Nylig ble en skolelærer sagt opp fordi myndighetene erklærte at undervisningen læreren ga i mars i fjor forfektet separatisme. Alt læreren hadde gjort var å be elevene drøfte begreper som ytringsfrihet og uavhengighet.

62717171

Sommerens nasjonale sikkerhetslov er et forsøk på å implementere et fryktbasert styre i Hongkong gjennom sine strenge straffer og vage formuleringer. Dette kommer til uttrykk under de få protestene som fortsatt forekommer i byens gater, ved at politiet møter demonstranters slagord med å brette ut banner med teksten «Dette kan være brudd på sikkerhetsloven».

5. november tok utviklingen et nytt stort steg i retning av systematisk forfølgelse av opposisjonen i Hongkong. Denne dagen lanserte politiet en informasjonstjeneste der innbyggerne kunne sende inn anonyme tips om naboer og kollegaer som de mistenker bryter sikkerhetsloven. «Send SMS til 62717171, skriv e-post, eller tips oss på appen WeChat», lød oppfordringen fra politiet. I kulturrevolusjonens ånd etableres det nå et system for angiveri der alle risikofritt kan framsette udokumenterte anklager, og ingen lenger kan være trygge på hvilke anklager som kan bli reist.

Versjon 2.0

Fjorårets protester i Hongkongs gater var et opprør mot en ledelse som ikke maktet å ta vare på sine innbyggere, en parallell til oppgjøret som møtte Mao mot slutten av det ødeleggende Store spranget. Mao fulgte opp med en utrenskning av opposisjonen i Kinas ledelse, Hongkong-regjeringen har fulgt oppskriften med arrestasjoner, oppsigelser og diskvalifisering av sin demokratiske opposisjon.

Deretter har forfølgelsene vendt seg mot kunnskapsbærere og formidlere av frie tanker, som lærere og journalister. Et tystervesen er opprettet for å røyke ut opposisjonelle og tilliten i samfunnet erstattes av mistenksomhet. Med et rettsvesen under økende press er heller ikke rettferdige rettssaker noe hongkongere kan regne med.

Læreboken fra kulturrevolusjonen er svært gjenkjennelig i den eskalerende undertrykkingen i Hongkong. Men denne kulturrevolusjonen er en oppgradering, inspirert av Orwells 1984: Hongkongs utgave av Storebrors Tankepoliti tar i bruk moderne teknologi for masseovervåkning og angiveri. Kulturrevolusjonen 2.0 er under oppseiling i Hongkong.