KOMMENTAR

En stadig større andel av befolkningen skal forsørges av de øvrige.
En stadig større andel av befolkningen skal forsørges av de øvrige.

Utfordringen statsbudsjettet ikke svarer på

Andelen eldre i befolkningen fremover er kraftig oppjustert siden 2016. Det blir dyrt.

Publisert Sist oppdatert

Det er uvanlige tider, og etterdønningene etter koronapandemien vil også prege neste år. Derfor er det ikke rart, eller i utgangspunktet kritikkverdig, at regjeringen i statsbudsjettet bruker mer oljepenger i 2021 enn i 2019, selv om økningen burde vært mindre enn de 61 milliardene som ligger i budsjettet. I dag peker dessuten Aftenpostens lederskribent på at dette nok blir mer, etter forventet budsjettforlik med Frp og noen poster knyttet til pandemien som skal etterbevilges.

Problemet er at det med noen små unntak heller ikke nå tas noen grep for å redusere den underliggende utgiftsveksten, snarere tvert imot. Den lille økningen i egenandeler for helsetjenester overlever ikke møtet med Frp-populismen, og Frp sørger nok også for mer penger til landets rikeste og økonomisk mest bekymringsløse gruppe - alderspensjonistene, som Arbeiderpartiet også har funnet det opportunt å fri til.

Jeg gjengir en figur fra Nasjonalbudsjettet som viser den særnorske utviklingen i offentlige utgifter under den såkalt «borgerlige» regjeringen. Før koronakrisen har de allerede høye utgiftene i Norge steget som andel av BNP, mens trenden har vært nedadgående i de fleste andre land, og gapet til Norge har økt betydelig. Vi kan si at andre land har begynt å ta inn over seg fremtidig eldrebølge, mens Norge har latt være.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS