Vi, eliten

Den viktigste samfunnsutfordringen i dag er ikke gapet mellom den bittelille makteliten som Klassekampen definerer opp, og «resten». Det er gapet mellom vinnerne og taperne i meritokratiet.

Publisert   Sist oppdatert

Hvem er eliten i Norge i dag? Nyttårsrakettene hadde knapt sluknet før Klassekampen sparket i gang årets første snakkis om folk og eliter. Det blir sikkert ikke den siste.

Noe av det som har vakt reaksjoner, er hvem Klassekampen (og Trygve Gulbrandsen, forfatter av boken «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model») definerer som elite. I gårsdagens avis forteller Bjørgulv Braanen for eksempel om en e-post han fikk fra en leser: leseren var akademiker og historiker, og datteren var rådgiver i et departement. Hvorfor kvalifiserte ikke noen av dem under Klassekampens definisjon av eliter?

Samfunnsforsker Gulbrandsen, som Klassekampen lener seg på, har spurt 1939 personer som alle har toppstillinger, altså 0,04 prosent av befolkningen. Det er samfunnets absolutte toppsjikt. Ikke minst er det et pengesterkt sjikt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her