En messe uten gud

I en ny norsk, profan messe får vi servert restene av tro i et sinn som har latt tvilen ta over.

Publisert   Sist oppdatert

Messen er en ganske stram form i musikken, med sine Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Skjønt komponister har laget messer over flere århundrer, og det er en viss spenn mellom Mozart og Stravinsky, er det alltid noe kjent og kjært med formen.

En messe løfter oss oppover, mot det hellige og ufattelig skjønne, selv om dødsmessene kanskje kan ha motsatt effekt. Den bæres ofte av rik polyfon stemmeklang, som velter seg i å bygge opp utallige variasjoner over trosbekjennelsen og feiringen av Herrens herlighet.

Så når NyNorsk Messingkvintett inviterer til en urfremførelse av Gud og Hvermann: En profan, norsk messe, av den unge norsk-kanadieren Tze Yeung Ho, blir man jo spent på hva vi vil få høre. En messe, uten gud, i blanke messingen, hva er nå det?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her