En messe uten gud

Messen er en ganske stram form i musikken, med sine Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Skjønt komponister har laget messer over flere århundrer, og det er en viss spenn mellom Mozart og Stravinsky, er det alltid noe kjent og kjært med formen.

En messe løfter oss oppover, mot det hellige og ufattelig skjønne, selv om dødsmessene kanskje kan ha motsatt effekt. Den bæres ofte av rik polyfon stemmeklang, som velter seg i å bygge opp utallige variasjoner over trosbekjennelsen og feiringen av Herrens herlighet.

Så når NyNorsk Messingkvintett inviterer til en urfremførelse av Gud og Hvermann: En profan, norsk messe, av den unge norsk-kanadieren Tze Yeung Ho, blir man jo spent på hva vi vil få høre. En messe, uten gud, i blanke messingen, hva er nå det?

Messing

For å ta det siste først. Messingkvintetten er et dyktig ensemble, som tidlig i konserten viser at de håndterer det hellige i en nydelig utgave av Bachs Von den Strikken meiner Sünden, sunget av Sean Bell.