Når ungdommen slår tilbake

En grønn bølge blant de yngste endrer politikken. Det foregår en generasjonskamp i de vestlige demokratiene, og de gamle, konservative politikerne kan tape.

Publisert   Sist oppdatert

«Erna må gå, klimahandling nå!» ropte ungdommen utenfor Stortinget på fredag. Solberg gikk opp og tok talerstolen, og serverte to uærlige svar til ungdommen. For det første svarte hun at hun var på deres side, og for det andre sa hun at noe hadde skjedd siden forrige streik.

Det første først. Klimastreikernes krav er godt kjent. Solberg er ikke enig i disse. Dette er etter alt å dømme politikk som ligger veldig langt fra det Solberg ser på som god klimapolitikk. Hun ønsker ikke å gå forbi naboland med klimamål – kanskje hun tenker at det er en ulempe å være for radikal? – og hun ønsker i hvert fall ikke at norsk oljeproduksjon reduseres som følge av noe annet enn redusert global etterspørsel.

Et første steg for Solberg i å ta ungdommen på alvor er å innrømme at hun er uenig med dem. Det er i teorien tenkelig at hun har klokkertro på at hennes politikk over tid gir større globale reduksjoner i klimagassutslipp. Men slik klimapolitikken har vært utformet under hennes lederskap, tyder også det aller mest på at hun rett og slett ikke synes at kutt i klimagasser er så viktig at det kan trumfe økonomisk vekst, norske næringers konkurransekraft, eller ønsker om lavere skatter. Uansett hva som er svaret, er hun uenig med klimastreikerne.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her