Det er på tide at norsk kulturliv kommer seg forbi 90-talls-naivismen

Spyferdig og forpint – Erlend Loes Tordenskjold svikter i alle ledd.

Publisert

For en tid tilbake, i forrige årtusen, fikk jeg en bunke kopiark av en venninne som studerte ved NTNU. Det var en refusert bok, Tatt av kvinnen, av en aspirerende forfatter. Erlend Loe skulle senere bli ironi-generasjonens trompet. Barnebøker, romaner, dikt og filmmanus, Loe gjør det hele.

Tatt av kvinnen var tidsriktig – angstfull og vittig. Jeg gjorde meg upopulær blant fanskaren i Trondheim da jeg påpekte at boken mangler dybde, at dette er tegneserie i ordform. Anmelderne så i Loes ynkelige hovedpersoner et uttrykk for ‘naivisme’, som er hva vi kalte nihilisme på 1990-tallet.

Naivismen blir et problem når Loe vender seg sitt skjeve blikk mot Tordenskjold & Kold. Filmen om sjøkrigerens siste dager ble knapt omtalt da den kom ut i 2016. Den har, forbindelse med NRK-streiken, blitt spilt uavlatelig. Slikt gir oppmuntrer forsinket oppmerksomhet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her