Det er på tide at norsk kulturliv kommer seg forbi 90-talls-naivismen

For en tid tilbake, i forrige årtusen, fikk jeg en bunke kopiark av en venninne som studerte ved NTNU. Det var en refusert bok, Tatt av kvinnen, av en aspirerende forfatter. Erlend Loe skulle senere bli ironi-generasjonens trompet. Barnebøker, romaner, dikt og filmmanus, Loe gjør det hele.

Tatt av kvinnen var tidsriktig – angstfull og vittig. Jeg gjorde meg upopulær blant fanskaren i Trondheim da jeg påpekte at boken mangler dybde, at dette er tegneserie i ordform. Anmelderne så i Loes ynkelige hovedpersoner et uttrykk for ‘naivisme’, som er hva vi kalte nihilisme på 1990-tallet.

Naivismen blir et problem når Loe vender seg sitt skjeve blikk mot Tordenskjold & Kold. Filmen om sjøkrigerens siste dager ble knapt omtalt da den kom ut i 2016. Den har, forbindelse med NRK-streiken, blitt spilt uavlatelig. Slikt gir oppmuntrer forsinket oppmerksomhet.