KOMMENTAR:

Prosjektet som glapp

Den borgerlige regjeringen ble mulig fordi det over tid var bygget opp tillit mellom partilederne. Den kan falle fordi tilliten aldri ble omgjort til et politisk prosjekt.

Publisert   Sist oppdatert

Hvis man skal forstå problemene som denne uken igjen truer med å slite regjeringen fra hverandre, må man ikke bare forstå bompengenes plass i norsk politikk: Man må først forstå hvordan den kunne bli til i utgangspunktet.

Etter valgnederlaget i 2005 stod Norge uten noe reelt borgerlig regjeringsalternativ. Frp ville ikke støtte noen regjering de ikke satt i, men Venstre og KrF ville ikke sitte i regjering med Frp. Den politiske avstanden er for stor, var omkvedet derfra – ved første øyekast det vi ser i bompengestriden nå.

Men der det er hjerterom er det også forhandlingsrom. Forskjellene i norsk politikk er normalt av en art som gjør kompromisser mulige – hvis viljen er der. Et grunnleggende problem for de borgerlige partiene dengang var at hjerterommet manglet: de personlige motsetningene mellom partilederne var uoverstigelige. Den gjensidige forakten mellom Carl I. Hagen og både Kjell Magne Bondevik og Lars Sponheim innebar samtidig at de politiske motsetningene nødvendigvis ville bli uhåndterlige.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her