Et eget rom

I flere hundre år har de forfulgte og fredløse hatt muligheten til å søke tilflukt i kirkerommet. Er det nå på tide at vi avvikler ordningen med kirkeasyl? Respekten for det hellige rom er viktig, men likhet for loven er viktigere.

Historisk er kirkeasylet en meget gammel ordning. Det nevnes allerede i 4. Mosebok kapittel 35 med lov om tilfluktsbyer for drapsmenn. I vers 10-11 sier Herren til Moses: ”Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og inn i landet Kaanan, skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktssteder.” Da Norge ble kristnet oppstod praksisen om at forfulgte og fredløse derfor kunne søke tilflukt i kirkerommet. Kirkeasylet slik vi kjenner det i dag, er et resultat av krigen på Balkan i 1990-årene, da flere kosovoalbanske asylsøkere fant tilflukt i kirkerommet. Det var også i denne perioden at Bispemøtet kom med retningslinjer, som fortsatt i dag gjør seg gjeldende.

I det følgende ønsker jeg å problematisere denne ordningen og se hvorfor det både teologisk, rettslig og praktisk eksisterer gode grunner for at kirkeasylet bør avvikles.