Mørke skyer over europarlamentsvalget

I perioden 23. til 26. mai avholdes valgene til Europaparlamentet. Samtlige av parlamentets 705 seter står på valg og de som velges til å fylle disse vil få avgjørende innflytelse på EUs politikk frem til neste valg i 2024. Men det er ikke bare setene som skal fylles opp. I praksis blir også Kommisjonspresidenten (øverste leder for EUs regjering) valgt gjennom denne prosessen ved at partiet med størst oppslutning i valget bestemmer hvem som skal bli Kommisjonspresident. Etter alle solemerker betyr dette at kampen om å bekle vervet som kommisjonspresident vil stå mellom de to største partiene – European People’s Party og Progressive Alliance of Socialists and Democrats.

European People’s Party er en sammenslutning av de konservative og liberalkonservative partiene i EU-landene. Om Norge var fullverdig medlem av EU, ville nok partiet Høyre og KrF tilhørt denne partigruppen. Både Høyres søsterparti i Sverige (Moderaterna) og KrFs søsterparti (Kristendemokraterna) i Sverige tilhører EPP. Denne partigruppens «spitzenkandidat» eller presidentkandidat er tyskeren Manfred Weber. I Tyskland er han partikollega med kansler Angela Merkel i CDU – et parti som følgelig tilhører EPP. Han har vært parlamentsmedlem i Europaparlamentet siden 2004.

Den andre store partikonstellasjonen er Progressive Alliance of Socialists and Democrats. I Norge har Arbeiderpartiet store likhetstrekk til den nevnte partigruppen med forkortelsen S&D. Arbeiderpartiets svenske søsterparti (Socialdemokraterna) plasserer seg i denne fløyen. S&Ds «spitzenkandidat» er nederlenderen Frans Timmermans. Av politisk erfaring har han vært Nederlands utenriksminister og er i dag første vise-kommisjonspresident under dagens president Jean-Claude Juncker.