NYHET

I en ny retningslinje vil Facebook gå mye lenger i å fjerne det de mener er skadelig desinformasjon om koronapandemien. Fremover vil det ikke lenger være lov å hevde at munnbind ikke er et effektivt smitteverntiltak.
I en ny retningslinje vil Facebook gå mye lenger i å fjerne det de mener er skadelig desinformasjon om koronapandemien. Fremover vil det ikke lenger være lov å hevde at munnbind ikke er et effektivt smitteverntiltak.

Facebook vs. Korona

Facebook vil bekjempe farlig desinformasjon om korona. Dermed kan innlegget ditt bli slettet om du gjengir oppfatninger fra Anders Tegnell.

Publisert Sist oppdatert

I et sett nye retningslinjer lansert av Facebook i starten av forrige måned tar selskapet nye skritt for å bekjempe det de omtaler som «Covid-19-relatert innhold som kan føre til skade i den virkelige verden».

I retningslinjen skriver selskapet at de fremover vil fjerne påstander som blant annet gir uttrykk for at «bruk av munnbind ikke er til hjelp for å forhindre spredningen av Covid-19» eller hevder «at offentlige helsemyndigheter ikke anbefaler at friske mennesker bruker munnbind».

Utsagn som er egnet til å bygge opp om vaksineskepsis, som at «Covid-19-vaksiner ikke effektivt forebygger Covid-19» eller «at Covid-19-vaksiner ikke er testet», vil også kunne bli fjernet etter den nye retningslinjen, i tillegg til påstander om at «Covid-19 er laget av mennesker, inkludert, påstander om at det ble produsert eller bioteknisk utviklet».

Minerva har snakket med dansken Peter Münster, som er selskapets kommunikasjonssjef i Norden, om hvordan Facebook har arbeidet med å utforme den nye retningslinjen, og om det skiftet som har foregått i selskapet i retning av å ta et større ansvar for ytringer som fremsettes på egen plattform.

– Cambridge Analytica-skandalen var et voldsomt vendepunkt for Facebook, starter Münster med å forklare.

Skandalen Münster refererer til, handlet blant annet om hvordan de politiske konsulentene i Cambridge Analytica hadde kjøpt data om brukere på Facebook, og siden skal ha nyttiggjort seg dette som en del av valgkampen som fikk Donald Trump valgt til USAs president. Hele saken kom som en stor overraskelse på selskapet tilbake i 2016:

– For et Silicon Valley-selskap var dette et stort sjokk. Vi hadde aldri sett før, eller trodd at en slik manipulering av den offentlige samtalen var mulig. Det aktualiserte dermed også en diskusjon om det offentlige forvalteransvaret Facebook har, og hvordan dette skal skjøttes, utdyper Münster.

– Dette kom overraskende på oss. Vi mente aldri at plattformen skulle brukes på den måten, men det skjedde, og det var vårt ansvar. Derfra kom et dypere spørsmål om hvordan vi så vårt eget ansvar som forvalter av en plattform for alle slags globale samtaler, som tydeligvis ikke hadde vært omfattende nok.

Han forteller ivrig om de omfattende skrittene Facebook har tatt for å forhindre at plattformen kan misbrukes, en retning for selskapet som nå har ført til at over 35 000 ansatte arbeider med sikkerhet og moderering av innhold på plattformen.

Ytringsfrihet, sikkerhet og likebehandling

Münster forklarer at det er tre prinsipper som holder hverandre i sjakk, og ligger til grunn for arbeidet med innholdsmoderering. Det første prinsippet er ytringsfrihet:

– Facebook står for en demokratisering av ordskiftet, der du skal kunne uttale deg fritt uten portvoktere, erklærer Münster.

Det andre prinsippet er sikkerhet, der grensen for hva som kan publiseres kommer inn:

– Sosiale medier er som et speil på verden, derfor publiseres også en del innhold hos oss som ikke er godt. Det kan være innhold som enten kan virke støtende, som rasisme, eller farlig, fordi det innebærer en oppfordring til vold. Dette vil ikke tillates på plattformen, forklarer han videre.

Det siste prinsippet er likebehandling:

– Facebooks regler skal være de samme over hele verden, de er nødt til å være tydelig forklart så vi kan implementere dem likt på en skala av over tre milliarder mennesker, og alle skal ha samme behandling, uten noen geografisk tilpasning med mindre dette følger av lokale lover, oppsummerer Münster det siste prinsippet.

Vil ikke bestemme hva som er sant

Hvilke praktiske retningslinjer disse prinsippene leder, er imidlertid stadig under endring i Facebook. Nå som Facebook har besluttet å slå hardere ned på det de klassifiserer som skadelig innhold om Covid-19, har selskapet søkt samarbeid med WHO for å komme frem til hvilke typer innhold som bør tillates og fjernes på plattformen.

– Vi ønsker ikke å bestemme hva som er sant og usant, forklarer Münster om samarbeidet, og utdyper at Facebook samtidig ønsker at retningslinjene skal ha størst mulig legitimitet.

– Derfor har vi også søkt hjelp fra WHO i utformingen av disse, som har sin autoritet fra samtlige av verdens regjeringer, fortsetter han.

Den nye retningslinjen har allerede blitt benyttet til å stenge en dansk Facebook-gruppe som fremmet skepsis mot smitteverntiltak, og som mente at danske butikker burde holde åpent i strid med smitteverntiltakene

– I gruppens beskrivelse av seg selv omtalte de pandemien som en svindel. Vi tok det ned fordi det var skadelig, sier Münster.

Men hvor langt er Facebook villig til å gå for å begrense det som nå er definert som skadelig innhold? På generelt grunnlag opplyser Facebook at «målet med denne retningslinjen er å redusere skade mot folk, samtidig som vi tillater folk å diskutere, debattere, og dele deres personlige opplevelser, meninger, og nyheter relatert til Covid-19-pandemien. Derfor er det vanskelig å gi definitive svar på hypotetiske eksempler, siden konteksten noe er delt i er kritisk. For eksempel, hvis en påstand som bryter regelen er i form av en personlig anekdote basert på noens egen opplevelse, så kan vi tillate det. Samtidig, hvis påstanden som bryter regelen er i form av sitat fra en nyhetsartikkel som er nøytralt delt, og personen gjør dette klart, kan det også være vi ikke fjerner den».

Tegnell vil bryte med retningslinjen

Minerva har likevel bedt Facebook om svare på hvordan fem ulike påstander om pandemien vil bli håndtert etter den nye retningslinjen. De to første påstandene er relativt nye utsagn fra Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell der han uttrykker skepsis til bruk av munnbind.

Den 21. november i fjor er Tegnell sitert i Aftonbladet på at «WHO har inte sagt att de tycker att Sverige ska införa munskydd». Om denne påstanden opplyser Facebook at den «alene vil ikke bryte retningslinjene, men ville vært tilgjengelig for faktasjekk av våre tredjeparts faktasjekkere».

I Norge har Facebook et samarbeid med Faktisk.no som tredjeparts faktasjekkere, men hvem Facebook har et slikt samarbeid med varierer fra land til land. Minerva har tidligere belyst dette samarbeidet i flere artikler.

En annen påstand fra Tegnell er av Facebook imidlertid definert til å falle utenfor retningslinjene. 7. november i fjor uttalte Tegnell om bruk av munnbind at: «Det skulle till och med kunna öka riskerna för smittspridning». Denne «påstanden alene ville sannsynligvis brutt retningslinjene våre», opplyser Facebook.

Konsekvensen av dette er at påstanden vil kunne bli fjernet fra Facebooks plattform.

Sykepleierforbundet til faktasjekk

I den nye retningslinjen opplyser Facebook også om at de ikke tillater «falske påstander om vaksinene eller vaksineringsprogrammene som offentlige helseeksperter har bekreftet at kan føre til Covid-19-vaksinemotstand», herunder blant annet påstander om at «Covid-19-vaksiner ikke effektivt forebygger Covid-19».

– WHO forteller oss at vaksiner er nøkkelen til å komme ut av pandemien, så vaksineskepsis – når den er identifisert som falsk informasjon – er noe vi fremover vil slette fra plattformen, forklarer Münster.

Minerva har i lys av dette utfordret Facebook på hvordan en nylig uttalelse fra Norges Sykepleierforbund vil bli håndtert.

Til VG ga Sykepleierforbundet den 8. februar uttrykk for at de ikke ønsket å bli vaksinert med AstraZenecas vaksine, grunnet lavere forventninger til denne vaksinens effektivitet: «Vi ønsker at FHI gjør grundige vurderinger også av AstraZeneca før den blir sendt ut til helsepersonell, særlig ut ifra de nye rapportene som sier at vaksinen ikke beskytter godt nok mot mild og moderat sykdom, og heller ikke nødvendigvis mot det å smitte fra en person til en annen», uttalte forbundet.

Facebook opplyser om at denne påstanden «alene vil ikke bryte retningslinjene, men ville vært tilgjengelig for faktasjekk av våre tredjeparts faktasjekkere», i likhet med det første utsagnet til Tegnell.

Påstander om menneskeskapt virus vil bli fjernet

Minerva har til slutt også bedt Facebook om å klargjøre hvorvidt påstander om at «viruset mest sannsynlig er blitt til gjennom manipulasjon i et laboratorium», slik blant andre Birger Sørensen og Angus Dalgleish har uttalt, og som tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i USA Matthew Pottinger har indikert, vil bli fjernet fra plattformen. Til dette bekrefter Facebook at denne «påstanden alene ville brutt retningslinjene».

På spørsmål om hvordan Facebook ville forholdt seg til en situasjon der USAs presidentadministrasjon skulle frigi opplysninger som peker i retning av et laboratoriemanipulert virus, slik som blant annet Washington Post har oppfordret til, opplyser Facebook at dette i så fall ville blitt en jobb for tredjeparts faktasjekkere.

Facebook opplyser også om at de løpende oppdaterer retningslinjene, og etter hvert som situasjonen utvikler seg, vil fortsette å gjøre det basert på råd fra ledende helseorganisasjoner som WHO.