DEBATT

Facebooks forretningsmodell fremstår stadig mer umusikalsk

DEBATT: Facebook tjener penger på falske nyheter samtidig som selskapet tar en stadig større andel av annonsemarkedet fra mediene. Det kan gå ut over evnen til å finansiere kritisk journalistikk.

Publisert

Sist uke ble Facebooks 2019-regnskap lagt frem. Av en estimert omsetning i Norge på langt over to milliarder kroner, betalte selskapet kun om lag 55 millioner i skatt. Selv om Facebook skatterettslig har sitt på det tørre, oppstår et omdømmeproblem når skatteprosent ses i sammenheng med forretningsmodell.

Facebook-siden Sørlandsnyhetene har gjennom lengre tid spredd hets og personangrep mot folkevalgte. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen, har Sørlandsnyhetene blitt en stor utfordring for det politiske klimaet og samfunnsdebatten i Kristiansand. Det er ikke urimelig å hevde at siden var utslagsgivende for fjorårets valgresultat på Sørlandet. Gjennom sin forretningsmodell har Facebook tjent penger på Sørlandsnyhetene, og dermed bidratt til å gjøre terskelen høyere for å stille til valg. Når denne terskelen heves som følge av hets og personangrep, rammes kjernen av demokratiet vårt. Uten folkevalgte kan ikke demokratiet eksistere. Dette burde mane Facebooks norske ledelse til litt edrueliggjørende ettertanke. Sørlandsnyhetene ble nylig deaktivert, men ikke takket være Facebook. Selskapet nektet til det siste å gripe inn.

Parallelt tar Facebook en stadig større del av annonsemarkedet. Norske medier er avhengig av annonseinntekter for å finansiere kritisk og etterrettelig journalistikk, en avgjørende motvekt til falske nyheter. Flere kutt i redaksjonelle stillinger i norske mediehus de siste årene skyldes svikt i annonsemarkedet. Eksempelvis viste Aftenposten til akkurat dette da avisa i 2016 måtte kutte 40 redaksjonelle stillinger.

Facebooks forretningsmodell bidrar dermed på to fronter til underminering av det seriøse, offentlige ordskiftet. Primært ved at selskapet tjener penger på sponsing av falske nyheter, og mer indirekte ved at nyhetsmedier må nedbemanne fordi de taper annonsekroner. Isolert sett er det på ingen måte galt å vinne kampen om annonsekronene, la det være sagt. Derimot er det kritikkverdig å tjene penger på falske nyheter og hets av folkevalgte når kutt i kritisk og etterrettelig journalistikk er en indirekte konsekvens av ens markedsmakt.

I et fritt marked forventer ingen at noen frivillig betaler mer skatt eller avstår fra annonseinntekter, men det lønner seg antakelig på sikt å la være å tjene penger på løgn og hets av folkevalgte. I en tid der omdømme mer enn på lenge har betydning for bedrifters inntjening, er det kun et tidsspørsmål før Facebooks forretningsmodell kan bli vanskelig å forsvare blant annonsørene.

Artikkelforfatteren er ansatt i Høyres stortingsgruppe, men skriver her som privatperson.