I galskapens navn overskrides alle grenser

Filmen Shirley er det den forsøker å være: «pirrende fryktelig» – men ikke noe særlig mer.

Andreas E. Masvie Journalist og kritiker

Publisert lørdag 17. oktober 2020 - 07:00 Sist oppdatert mandag 19. oktober 2020 - 09:29

Filmen Shirley er et portrett – kunstnerisk, som sådan – av forfatteren Shirley Jackson. Og med et «kunstnerisk portrett», mener jeg at filmen forsøker å fange en følelse som forfatterinnen vil at skal kjennetegne eget forfatterskap.

Og denne følelsen er «pirrende fryktelig».

Selve ideen om noe «pirrende fryktelig» er grenseoverskridende i den forstand at det er en følelse som river oss i to diametralt forskjellige retninger. Det som er pirrende, det henleder oss. Det som er fryktelig, det dytter oss bort. Så det som er pirrende fryktelig både tiltrekker og frastøter oss på én og samme tid.

film kultur

Vanlig sex forutsetter fritt samtykke

DEBATT: Samtykke må være en grunnleggende forutsetning for all sex, og skal ikke ses på som en unødvendig byrde, men en essensiell del av en berikende seksuell praksis.