En gate i Kharkiv sentrum etter russisk artilleriangrep. Byen, som er Ukrainas nest største og hovedsakelig har russiskspråklig befolkning, holder fortsatt stand mot russiske styrker.
En gate i Kharkiv sentrum etter russisk artilleriangrep. Byen, som er Ukrainas nest største og hovedsakelig har russiskspråklig befolkning, holder fortsatt stand mot russiske styrker.

Russlands brutalitet overrasket etniske russere i Ukraina

Den ukrainske forskeren Julija Bidenko forteller Minerva at invasjonen har styrket ukrainernes samhold, og at befolkningen våger å håpe på seier. Samtidig bekymrer hun seg for at Vesten skal miste interessen.

Publisert

Frem til Vladimir Putins fullskala invasjon av Ukraina den 24. februar bodde Julija Bidenko i Kharkiv. Byen, som er Ukrainas nest største, ligger helt øst i landet og har i hovedsak en russiskspråklig befolkning. Fra russisk hold var det derfor kanskje forventet at byen raskt ville falle til de russiske styrkene på grunn den korte avstanden til grensen og de kulturelle båndene mellom byens befolkning og Russland.

Men i dag, en måned etter at den russiske invasjonen begynte, holder byen fremdeles stand.

Bidenko, som til vanlig er professor i statsvitenskap ved det nasjonale universitetet i Kharkiv, sier det ikke er overraskende for henne at byen så langt har lykkes med å stå imot det russiske overfallet, men forteller samtidig at situasjonen for byens innbyggere har vært svært dramatisk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS