Regjeringen bør stå over FNs siste kamelmåltid

Det er et feiltrinn å holde nordmenn i skyggen om FNs migrasjonsavtale

Publisert Sist oppdatert

Norge er i kampmodus om en plass i FNs sikkerhetsråd. Kandidaturet må være strykefritt for å kunne overvinne både Irlands og Canadas forsøk. En nasjonal debatt og regjeringskonflikt som følge av den omstridte migrasjonsavtalen, er nok aller nederst på ønskelisten til de som ønsker å gå velstriglet opp til FNs generalsekretær og levere det grønne eplet som den flinkeste gutten i klassen. Det kan fort skade kandidaturet, men er likevel noe man bør risikere om en ønsker å bevare Solberg-regjeringens integritet, samt berge forholdet mellom FrPs grasrot og regjeringsprosjektet.

Forhandlingene mellom KrF og de blågrønne har forverret situasjonen. Fremskrittspartiets stortingsgruppe og velgere signaliserer at de ikke får proporsjonalt gjennomslag på partiets viktigste politiske felt, nemlig innvandring. Regjeringen har unngått å uttale seg nevneverdig om migrasjonsavtalen i media. I deres forsvar, virker ikke media heller særlig interessert i debatt om avtalen. De beroliger massene med at den ikke er juridisk bindende. Akkurat den egenskapen kan vel neppe sies å være en god nok grunn til å signere en pakt, ikke minst når den så tydeligvis inneholder politiske føringer som strider mot regjeringens egen politikk og verdensbilde.

FNs migrasjonsavtale forplikter medlemslandene, inkludert Norge til å tillate og tilrettelegge for "regulær migrasjon". Migrasjon av økonomiske årsaker understrekes som uunngåelig og noe som nasjonalstater ikke evner å kontrollere på egenhånd, og attpåtil bør ønske velkommen. Staten forplikter seg også til å motarbeide "fremmedfiendtlighet" som ikke er positiv til migrasjon. En trenger ikke rikelig med fantasi for å kunne se for seg hvordan dette avsnittet i avtalen vil misbrukes av innvandringsliberale krefter og partier i fremtiden. Lovgivning som skal dempe de innvandringskritiske røstene, eller oppløsning av statsstøtte til innvandringskritiske medier er åpenbart enklere når man har hjemmel i en universell avtale som Norge forplikter seg til. Høyre og Fremskrittspartiet sitter ikke i regjering for alltid.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her