Folkeavstemning foran geværløpene

Dagsrevyens Morten Jentoft går god for Putins påstand om at et stort flertall av befolkningen på Krim ville slutte seg til Russland.

Publisert Sist oppdatert

Dagsrevyens Morten Jentoft går god for Putins påstand om at et stort flertall av befolkningen på Krim ville slutte seg til Russland.

I et innslag om den pågående krigen i Øst-Ukraina rapporterer NRKs Morten Jentoft i dagens utgave av Dagsrevyen at ”Simferopel er hovedstaden på Krim-halvøyen, som ble annektert av Russland i vår, etter at et stort flertall av befolkningen der hadde sagt farvel til et kaotisk Ukraina og ja til et rikere og kanskje mer stabilt Russland”.

Jentoft går altså god for Putin-regimets påstand om at et stort flertall på Krim ønsket å slutte seg til Russland. Uten at det berøres eksplisitt, kan dette oppfattes som at folkeavstemningen var legitim. Med Jentofts ord høres det også ut som om annekteringen var en følge av folkeavstemningen. I realiteten var rekkefølgen slik – først okkupasjon, så ”folkeavstemning” og til slutt formalisering av okkupasjonen gjennom annektering.

Folkeavstemningen ble foretatt etter at russiske styrker hadde okkupert Krim, og der motstandere av en tilslutning til Russland ble banket opp. En FN-rapport offentliggjort 15. april 2014 tok opp menneskerettighetssituasjonen i forkant og etterkant av avstemningen:

“Reports included a number of cases of abduction, unlawful arrest and detention by unidentified armed groups, harassment, and violence against peaceful demonstrators. Some activists and journalists were arbitrarily detained or disappeared. (…)

The presence of paramilitary and so called self-defence groups as well as soldiers without insignia, widely believed to be from the Russian Federation, was also not conducive to an environment in which the will of the voters could be exercised freely.”

Det lokale parlamentet vedtok å sette i gang en folkeavstemning, men det skjedde mens parlamentet var okkupert av russiske styrker, og det er uklart om det faktisk var mange nok representanter til sted. Aftenpostens undersøkelser tyder på at det var for få.

Det er uklart hvor stor valgdeltakelsen egentlig var (se også her).

En folkeavstemning under slike forhold kan vanskelig reflektere det folket virkelig mener. Som den britiske ambassadøren til Norge Jane Owen skrev i Aftenposten 16. mars 2014: ”Resultatet av avstemningen vil være ugyldig. Hvordan kan stemmegivning i skyggen av bevæpnede russiske styrker, i en region under militær okkupasjon, være noe annet?”

Generalforsamlingen i FN vedtok 27. mars 2014 følgende uttalelse:

“The United Nations Organization General Assembly affirms Ukraine's territorial integrity and calls the referendum that led to Russia's annexation of its Crimean Peninsula illegal.”

Før den russiske okkupasjonen ble det tatt opp tre målinger av god kvalitet fra 2013 til februar 2014. Ingen av disse viser noe flertall for å bli en del av Russland.

I mai 2013 tok International Republican Institute opp en meningsmåling på Krim, sammen med Gallup, med 1500 respondenter. Denne viser generelt positive holdninger til Russland, men på direkte spørsmål om Krims status (s. 17) svarer 53 prosent at Krim bør ha autonomi innenfor Ukraina, mens bare 23 prosent vil slutte seg til Russland. Dette var ned fra 33 prosent i oktober 2011.

En måling for Razumkov Center i desember 2013 viste at 56 prosent av innbyggerne på Krim verken vil ha uavhengighet eller slutte seg til Russland.

En meningsmåling om sammenslåing av Ukraina og Russland har vært tatt opp jevnlig av Kyiv International Institute of Sociology de siste årene. Den viser heller en fallende oppslutning om dette i Ukraina. I den siste, som ble tatt opp fra 8.-18. februar 2014, var det bare 12 prosent i Ukraina samlet som ønsket union, og 26 prosent i øst. Blant russisktalende var det 32 prosent. På Krim var det 41 prosent. Spørsmålet var vel og merke om hele Ukraina skulle forenes med Russland. Det ble ikke spurt eksplisitt om Krim. Antall respondenter lokalt blir lite når denne målingen brytes ned.

Ville en folkeavstemning i mars 2014 under normale omstendigheter – ingen russiske soldater i gatene, ingen trusler og gjennomført i henhold til demokratiske prinsipper, gitt et flertall for tilslutning til Russland? Det vet vi ikke, og kan aldri få vite.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord. 

Powered by Labrador CMS