Forsvaret av Norden

De nordiske land varsler utvidet militært samarbeid som reaksjon på Russlands fremferd i Ukraina. Men landene har helt ulike tilnærminger til forsvar og sikkerhet. Vil disse forskjellene nok en gang være til hinder for nordisk forsvarssamarbeid?

Den 9. april 2015 publiserte Aftenposten en erklæring undertegnet forsvarsministrene i Sverige, Finland, Norge og Danmark, samt Islands utenriksminister. Teksten varsler utvidet nordisk forsvarssamarbeid, og gir i usedvanlig tydelige ordelag Russland skylden for at «den sikkerhetspolitiske situasjonen i de nordiske landenes nærområder har blitt merkbart forverret det siste året.»  Initiativet har blitt møtt med forutsigbare protester fra Russland, og har vekket en viss internasjonal oppmerksomhet. Er dette et varsel om en ny forsvarspolitisk kurs?

Erklæringen føyer seg inn i en lang rekke initiativer til nordisk forsvarssamarbeid. Disse har hatt blandet suksess. En vesentlig årsak er at de nordiske land er langt mer ulike enn man kanskje skulle tro. På få felter er forskjellene større enn i sikkerhets- og forsvarspolitikken. To ting har de til felles: Ønsket om fred og stabilitet i regionen, og vanskelighetene med å få forsvarsbudsjettene til å strekke til. Men her stopper stort sett likhetene.