KOMMENTAR:

Snikislamiseringen, del 2

Plottet denne gangen er at de fleste moskeer i landet snart vil være muslimske, hvis vi ikke stopper uvesenet. Men som vanlig er oppfølgeren dårligere enn originalen.

Publisert   Sist oppdatert

Mange vil huske at Fremskrittspartiet for ti år siden tok opp den snikende islamiseringen av landet. Den gang var det kjønnsdelt svømmeundervisning og halalmat i norske fengsler som var den store trusselen.

Nå er Fremskrittspartiet ut med en ny stor valgkampsak: Handshake-gate, der en kvinne i Al-Noor-moskeen – den som ble rammet av et terrorangrep for noen uker siden – hilste på kronprins Haakon ikke gjennom et håndtrykk, men gjennom å legge hånden på hjertet. Så langt har opptrinnet medført i hvert fall to utspill fra Frp: Siv Jensens kronikk i dag om snikislamisering, som bruker hendelsen i Al-Noor-moskeen som et eksempel på snikislamisering; og litt tidligere et bilde av Jon Helgheim og Sylvi Listhaug som håndhilser på hverandre, med teksten «I Norge håndhilser vi på hverandre – lik og del».

Poenget er ikke å latterliggjøre den større debatten om religioners plass i offentligheten generelt og islams rolle spesielt. Kjønnsdelt håndhilsing er i seg selv en bagatell; men opplevelsen av at religiøse hensyn settes foran samfunnets krav, er alvor – fordi det for mange skaper usikkerhet i møte med en religion som i ulike tolkninger potensielt kan ha mange slike hensyn som kan skape konflikt. Ikke minst i et flerreligiøst samfunn er det på den ene side viktig med noen felles kjøreregler i offentligheten, og på den andre side nødvendig å skape trygghet for at ikke for rask migrasjon skaper for stort press på slike felles kjøreregler.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her