Geelmuydens kritikkbefinnende

Kritikk mot legemiddelindustrien er for viktig til å bli svekket av overdrivelser og useriøs kildebruk.

Publisert Sist oppdatert

I et marked med høy konkurranse og gigantiske summer har legemiddelindustriens profittjag gitt alvorlige konsekvenser. Viktige industrikritikere, som legene Peter C. Gøtzsche og Ben Goldacre, har eksponert korrupsjon, grådighet og fusk med tusenvis av dødsfall som følge.

For eksempel aksepterte legemiddelselskapet GlaxoSmithKline i 2011 en bot på tre milliarder dollar etter å ha erklært seg skyldig i bestikkelse, ulovlig markedsføring av legemidler, tilbakeholdelse av data og fabrikasjoner av artikler i vitenskapelige tidsskrift. Man kunne forvente at slik grådighet ville ødelagt legemiddelfirmaets omdømme, og at boten ville vært ruinerende.

Men med et driftsresultat på rundt 45 milliarder kroner står selskapet tilsynelatende uberørt som et av de største legemiddelselskapene i verden. Et av de legemidlene som var implisert i rettssaken, Avandia (rosiglitazon), gav alene tre milliarder dollar i inntekter før det europeiske legemiddelbyrået anbefalte å fjerne det fra markedet. Med slike inntjeninger har industrien ikke bare råd til å drive livsfarlig fusk – bokstavelig talt – men et økonomisk incentiv for å gjøre nettopp dette.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS