Alle må feie for egen dør

Etter 65 år fikk Hellas det første tyrkiske statsbesøket i begynnelsen av desember. President Erdogan tok opp viktige problemstillinger knyttet til den tyrkiske minoriteten som er konsentrert i regionen Thrakia i den nordlige delen av Hellas, som også grenser til Tyrkia. Hellas har tidligere blitt dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for brudd på menneskerettigheter, spesielt på organisasjonsfrihet.

Det er ingen tvil om at det eksisterer store utfordringer knyttet til hvordan Hellas og andre land på Balkan har behandlet den tyrkiske minoriteten. Går vi litt mer i dybden er det mulig å avdekke flere kritikkverdige og lovstridige forhold, og det er betimelig at dette blir tatt opp ved en slik anledning.

Folkeutvekslingen i 1923

Ett spørsmål vi tyrkere bør stille oss selv er: Hvordan har Tyrkia behandlet sin greske minoritet?

Den tyrkiske republikken ble stiftet i 1923. Lausannetraktaten fastslo Tyrkias grenser etter frigjøringskrigen mot Hellas. Som et resultat av krigen ble det også en folkeutveksling mellom Hellas og Tyrkia. Rundt 500.000 tyrkere ble flyttet fra Hellas til Tyrkia, og rundt 1,5 millioner grekere ble flyttet fra Tyrkia til Hellas. To unntak ble gjort; tyrkere i Thrakia og grekere i Istanbul kunne bli igjen. Mange grekere reiste likevel frivillig til Hellas og andre land mellom 1923-24. I 1923 var det fortsatt rundt 110.000 grekere i Istanbul.