Røe Isaksen må løse Norges gründerparadoks

Torbjørn Røe Isaksen trekker i sitt intervju med Minerva frem omstillingsbehov som en av hovedutfordringene for norsk økonomi (Omstilling på armlengdes avstand, 18. januar), og sier at han vil tilrettelegge for nye næringer og verdiskapning. Etter fire år med en blåblå regjering hvor næringspolitikk synes å ha vært et lavt prioritert område, er utnevnelsen av Røe Isaksen som ny næringsminister i utgangspunktet en gladnyhet.

Med innføringen av den kontroversielle fraværsregelen i skolen, har han vist seg som en handlekraftig minister. Denne handlekraften bør han ta med over til Næringsdepartementet, som kan trenge en tilsvarende dose «sjokkterapi».

Jan Arild Snoen kommer med en betimelig kritikk mot Høyres leie tendens til å dilte etter NHO og være mer opptatt av å beskytte etablert næringsliv enn å stimulere til ny verdiskapning. Denne tendensen må Røe Isaksen bryte. Han må ikke bli så opptatt av å ta armlengdes avstand til alt, at han ikke ender opp med å gjøre noen ting. For om det er noe som oppsummerer næringspolitikken i den første regjeringsperioden til (i Snoens trumpistiske termer) «Sitte-stille-Solberg», har det vært å gjøre minst mulig.