Handler streiken om den skandinaviske modellen eller om penger i lomma?

Tidligere denne uken ble 900 SAS-piloter tatt ut i streik etter at forhandlingene mellom selskapets ledelse og pilotforeningene i morselskapet kollapset.

Det er harde fronter, og for utenforstående er det ikke lett å bli klok på hvorfor det er så krevende for partene å bli enige at selskapet nå må innstille driften i den mest attraktive delen av sesongen. Fra konserndirektør Anko van der Werff vises det til en destruktiv «streikekultur», mens det fra pilotforeningen hevdes at selskapet aldri har forsøkt å komme dem i møte og at de har lagt på bordet et tilbud både om å gå ned i lønn og å utvide arbeidstidene.

Men hva handler egentlig konflikten om? Mediedekningen så langt har i hovedsak bestått av to typer saker: Den første handler om de stakkars reisende, som får ferien ødelagt av kansellerte fly. Den andre typen er intervjuer med piloter som snakker patosfylt om den skandinaviske modellen. Refrenget her er at «det er viktigere med den skandinaviske modellen og et ordentlig arbeidsliv enn at SAS overlever». Denne siste tilnærmingen har fått stort gjennomslag, og pilotene synes å ha stor støtte i befolkningen. For hvem vil vel ikke ta vare på den skandinaviske modellen?