KORONAPROLOGEN

Både SARS- og MERS-virusene er zoonoser: mikrober som smitter fra dyr til mennesker. MERS smitter fra dromedarer til mennesker, men det antas at det også her er flaggermus som er den opprinnelige smittebæreren.
Både SARS- og MERS-virusene er zoonoser: mikrober som smitter fra dyr til mennesker. MERS smitter fra dromedarer til mennesker, men det antas at det også her er flaggermus som er den opprinnelige smittebæreren.

MERS-CoV: en mislykket pandemi

Siden oppdagelsen i 2012 har MERS spredt seg til 27 land og drept over 800 mennesker. Hva er grunnen til at viruset aldri lyktes med å skape en krise lik den vi opplever i dag?

Publisert

I likhet med dagens coronavirus, SARS-CoV-2, dukket slektningen SARS-CoV-1, best kjent under navnet SARS, opp i Kina på senhøsten. Symptombildet kunne minne om mange ulike sykdommer.

Det startet ofte med milde symptomer som så forverret seg. De syke fikk hodeverk, feber, frysninger og skjelvinger. De tørrhostet, slet med å trekke pusten. Pasienter måtte ha mekanisk pustehjelp fra respiratorer. Lungene ble fylte av væske. Viruset «spiste seg vei» gjennom lungevev. Vevet ble helt ødelagt. Mennesker begynte å dø. Dødsraten landet på omtrent ti prosent.

Ti år senere, i 2012, dukket syke med lignende symptomer opp. Denne gangen var det ikke i Kina, men i Saudi-Arabia. De syke hostet, fikk feber og slet med pusten. Noen fikk lungebetennelse. Andre fikk diaré. Noen smittede var også helt uten symptomer. Igjen begynte mennesker å dø, og denne gangen døde en langt høyere andel enn ved SARS. Viruset som nå herjet med pasientene, var svært aggressivt, også mot lungene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her