Liberaliseringen av behandling av kjønnsinkongruens er problematisk

Det mener forskere ved UiOs Senter for medisinsk etikk. I dette intervjuet utdyper de sin kritikk av Helsedirektoratets nyutformede retningslinje.

Kjønnet til Hermafraditos er tvetydig, og kan symbolisere ikke bare tvekjønnethet, men i en moderne kontekst, også kjønnsinkongruens. Nå har Helsedirektoratet fremlagt retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens, som blant annet forsker Henrik Vogt kritiserer.
Kjønnet til Hermafraditos er tvetydig, og kan symbolisere ikke bare tvekjønnethet, men i en moderne kontekst, også kjønnsinkongruens. Nå har Helsedirektoratet fremlagt retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens, som blant annet forsker Henrik Vogt kritiserer.
Publisert Sist oppdatert

I forrige uke ble Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje (se faktaboks) for behandling av kjønnsinkongruens fremlagt. Minerva har bedt legene og forskerne Henrik Vogt og Morten Magelssen – som avga svar på retningslinjen da denne var på høring, sammen med professor Bjørn Hofmann, alle medisinske etikere tilknyttet UiOs Senter for medisinsk etikk – om å pakke ut sentrale problemstillinger forbundet med retningslinjen.

Og i kjernen av saken ligger et paradoks, forklarer Vogt:

– Medisinsk og kirurgisk behandling av de som opplever kjønnsdysfori innebærer en medikalisering av denne gruppen og disse fenomenene, i den forstand at problemet legges inn under medisinen og gjøres til et medisinsk eller kirurgisk problem. Dette gjør at problemstillingen skiller seg fra homofili, selv om disse ofte sammenlignes. Grunnen er at homofili faktisk ble avmedikalisert ved at man ikke ønsket psykiatrisk behandling, utdyper Vogt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her