DEBATT

Tiden er inne for å bytte ut KrF med MDG – fortidstanker med fremtidstanker. Et parti på vei under sperregrensen, med et parti godt på vei over, skriver kronikkforfatteren.
Tiden er inne for å bytte ut KrF med MDG – fortidstanker med fremtidstanker. Et parti på vei under sperregrensen, med et parti godt på vei over, skriver kronikkforfatteren.

KrF er passé – Erna, kom til MDG

DEBATT: Partiet som snakker om skaperverket bør erstattes av partiet som beskytter det med praktisk politikk.

Publisert

I Politisk kvarter forrige uke spurte programlederen om hvor farlig de frafalne fra KrF er for Erna Solbergs regjeringsprosjekt. I hvilken grad KrF er så svekket at det truer Høyres samarbeid, bør komme i skyggen av spørsmålet om dagens KrF egentlig er bra for et moderne Høyre. Hvorfor ikke heller ta MDG inn i varmen?

Det er mange som plasserer MDG til venstre i politikken når mulige regjeringskonstellasjoner skal diskuteres. Dette til tross for at Arbeiderpartiets leder gjentatte ganger har avvist muligheten for å danne regjering med MDG. Vi er selv tydelige på at vi er et blokkuavhengig parti, selv om Grønn Ungdom ønsker at vi skal gå til venstre.

På begge sider i politikken finner vi krefter som frykter miljøavgifter og overnasjonalt samarbeidet. For meg er Frp og Senterpartiet omtrent like store onder. Der Frp har en tydeligere fremmedfiendtlig politikk, er Senterpartiet like ivrig etter å forklare at det norske er overlegent og holde rammen for hva som er norsk snever.

Arbeiderpartiet og Høyre er omtrent like tafatte i klima- og oljepolitikken. Relasjonen de har til klimaverstingene Sp og Frp er derimot noe ulik. Høyre viser nå at de får en regjering til å fungere uten Frp, mens diskusjonen på venstresiden dreier seg om Vedums sjanser til å bli statsminister. Derfor mener jeg det er verdt å gi et samarbeid til høyre en sjanse.

Høyre lanserte nylig et nytt klimapolitisk nettverk, som forhåpentligvis får de mer ambisiøse klimakreftene i partiet i sving, på tross av en viss ideologisk motstand mot kjøttkutt og annen «inngripende politikk». Selv om Høyre til nå har satt både privatbilismen og oljeinntekter høyere enn naturen, deler de i det minste oppfatningen om at det er avgjørende for det grønne skiftet å stimulere innovasjonsevnen i næringslivet.

Jeg har alltid oppfattet Høyre som villige til å se inn i framtiden og forsiktige med unødvendige forbud. Da Erna hjalp Kjell-Ingolf Ropstad med å stramme inn abortloven, var det ikke uten protester fra partiorganisasjonen. Det må være tøft å takle den kristenkonservative motstanden mot søndagsåpne butikker og skeives rettigheter.

I stedet bør Høyre få bryne seg på MDGs miljøkonservatisme og ideen om at naturen bør endres svært sakte for å unngå at den kollapser (slik den er i ferd med). Selv Hareide har henfalt til storstilt, naturødeleggende motorveiutbygging som samferdselsminister. I stedet for å bruke politisk kapital på å redde natur har KrF brukt den opp på å fortelle kvinner hva som er naturlig. MDG trengs altså dersom grønn politikk skal få gjennomslag.

Derfor er tiden inne for å bytte ut KrF med MDG – fortidstanker med fremtidstanker. Et parti på vei under sperregrensen, med et parti godt på vei over. Et parti med snevre prioriteringer med et parti som setter livsgrunnlaget for alle først. Et parti som snakker om skaperverket med et parti som beskytter det med praktisk politikk.

I så fall kan vi få en (mindretalls)regjering der ingen har noen unnskyldning for å skuffe klimavelgerne. Venstre kan stille seg bak MDGs krav om å gradvis utfase oljeproduksjon, med tiltak som Høyre bør være smarte nok til å implementere frivillig nå, fordi det likevel er å dra i samme retning som markedskreftene. Peak oil kryper nærmere og nærmere.

Peak Venstre er nok derimot i fortiden, men jeg krysser fingrene for at alle partier med vilje til å prioritere klima og natur kommer over sperregrensa og inn i samarbeid. KrF utmerker seg ikke lenger som et av dem. Høyres klimanettverk kan starte med å invitere MDG inn i samarbeid i stedet.