KULTUR

– Nesten umulig å nyansere debatten om tysk identitet etter krigen

Historiker Astrid Sverresdotter Dypvik har reist Tyskland rundt for å bli kjent med landets ytre høyre.

Publisert Sist oppdatert

På en markedsplass i den tyske byen Brandenburg an der Havel befant journalist Astrid Sverresdotter Dypvik seg bak en mur av blå og hvite politibiler. Det var valgkamp, og det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) hadde invitert til «familiedag». Fremmøtt var både partiets potensielle velgere, motdemonstranter og, altså, et ikke ubetydelig politioppbud.

Som så ofte når det gjelder AfD, var det som foregikk rundt henne en blanding av det angivelig respektable og det helt uakseptable: På scenen sto blant andre Alexander Gauland, en av stifterne av partiet, som er jurist med doktorgrad, har bakgrunn fra Angela Merkels CDU og angivelig forsyner partiet med en «borgerlig aura». Så dukket Andreas Kalbitz opp, en annen lederskikkelse i AfD, som blant annet har vært med i den nynazistiske ungdomsorganisasjonen Heimattreue Deutsche Jugend (HDJ).

Senere, og etter at han slo en partikollega så hardt i magen at milten ble ødelagt, skulle Kalbitz bli ekskludert fra partiet. Men denne sommerdagen hørte Dypvik ham tale om saker som appellerte til identitet og følelser: Om islam, som ikke passer inn i Tyskland. Om likestilling, trans og klimapolitikk, som ifølge ham selv får altfor mye oppmerksomhet. Saker som sjelden var på agendaen i delstatsparlamentet der han potensielt skulle bli valgt inn, men som fikk med seg velgere.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her