Høyresidens halleluja for bomber over Libya

I spørsmålet om Libya er hele høyresiden tilsynelatende samlet bak en slags liberal intervensjonisme. Det merkelige er at ingen partier eller miljøer på høyresiden synes å tilhøre en mer klassisk realpolitisk skole.

I debatten som ledet frem til flyforbudsonen over Libya og til et norsk engasjement under NATOs ledelse, var det flere røster som deltok. Konservative Minerva (hvor jeg selv er en av redaktørene) tok gjennom redaktør Nils August Andresen  svært tidlig til orde for en militæraksjon mot Gadaffi. Andresen argumenterte også for at en slik aksjon burde gjennomføres selv om ikke FN ga vedtak, noe de da gjorde til slutt. I Klassekampen i dag er Audun Lysbakken  også soleklar, slik Bård Vegard Solhjell har vært tidligere. SV har i denne saken stått nesten samlet på en liberal, internasjonal og intervensjonistisk linje hvor FN-mandatet er avgjørende for å bygge legitimitet for en aksjon for å beskytte sivile. “Det er en slik verden vi vil ha”, har flere SVere sagt, implisitt: En verden styrt av et FN som kan sette makt bak sine krav. Fremskrittspartiet har også, etter litt innledende usikkerhet, støttet fullt og helt opp om denne linjen. Arbeiderpartiet, ved Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide, varkritiske innledningsvis, men Norge slutter nå opp om aksjonen.

Det er påfallende i diskusjonen at de mest kritiske refleksjonene kommer fra nettopp Gahr Støre og Barth Eide (og Rødt, men de regner jeg ikke med i denne sammenhengen), mens høyresiden i Norge nesten enstemmig har ivret for en militær intervensjon. Fremskrittspartiet har i mange år vært tilhenger av å bruke militærmakt, særlig dersom USA er i førersetet, noe holdningen til Irak-krigen viste. Høyre har vært litt mer påholdne og har i større grad stått på en tradisjonell norsk utenrikspolitisk linje hvor hensynet til de allierte veier tungt, men hensynet til FN veier like tungt. Men også i Høyre har det vært sterk støtte til både aksjonene på Balkan og Afghanistan. Hva gjelder Irak er jeg nokså sikker på at både Høyre og AP ville støttet aksjonen dersom det kom et klart FN-mandat, men når det ikke skjedde ble skepsisen langt større.