DEBATT

Huaweis hovedkvarter i Shanghai.
Huaweis hovedkvarter i Shanghai.

Skjulte bakdører, anklager om spionasje og samrøre med den kinesiske partistaten

Huawei har blitt anklaget for å opptre på vegne av kinesiske myndigheter. Løfter om forbedring av sikkerheten har blitt brutt. Firmaet har assistert autoritære land med forfølgelse av politiske motstandere. Dette skaper tillitsproblemer.

Publisert   Sist oppdatert

Aftenposten har tidligere omtalt Huawei-datautstyret som ble installert på det nye hovedkvarteret til Den afrikanske union i Addis Abeba, et bygg donert av Kina i 2012: «Mellom kl. 24.00 og 02.00 hver natt sendte datamaskinene i hovedkontoret enorme mengder data til Shanghai via Huaweis lagringssystemer.» Huawei og kineserne avviste at det foregikk spionasje.

Det finnes flere problematiske episoder som ikke tidligere har blitt omtalt i norsk presse.

Politisk påvirkning i Afrika

I Uganda og Zambia hjalp Huawei myndighetene med å spionere på opposisjonelle. I 2018 skal Huawei ha bistått ugandiske myndigheter med å hacke seg inn i lukkede WhatsApp-grupper, blant annet for å sabotere den kjente aktivisten og musikeren Bobi Wines planer om demonstrasjoner. Wine og flere dusin tilhengere ble arrestert. I Zambia ble to Huawei-eksperter plassert i myndighetenes overvåkningsenhet, som lokaliserte kritiske bloggere og «var i løpende kontakt med politienheter som var satt til å arrestere dem», ifølge Wall Street Journal. Huawei benektet påstandene overfor avisen.

Det britiske selskapet Vodafone fortalte til Bloomberg i år at de hadde funnet sårbarheter i Huawei-utstyr levert til Vodafones italienske marked. I routere og optiske service noder levert i 2011 og 2012 ble det funnet såkalte bakdører. En «bakdør» gjør det mulig å forbigå sikkerhetskontroll for å få tilgang til datasystem eller kryptert informasjon. Disse gjorde det mulig for uvedkommende å bruke Huawei-utstyr for å få tilgang til personlige hjemmenettverk og PCer.

Huawei avviste å ha skapt disse bakdørene, og da de ble oppdaget, ble Vodafone forsikret om at bakdørene skulle fjernes. Rettelsene ble ikke foretatt. Sikkerhetssjefen i Vodafone skrev i en rapport at hendelsene ville gjøre det vanskelig for Huawei å fremstå som en pålitelig aktør. «Det som er mest foruroligende her, er at Huawei lovte å fjerne koden, forsøkte deretter å skjule koden, og nå nekter å fjerne den, da de sier de trenger den av ‘kvalitetshensyn’». Liknende bakdører ble funnet i Huawei-utstyr levert til Vodafone i Storbritannia, Tyskland, Spania og Portugal.

Kinesiske agenter i Huawei

En thailandsk ingeniør intervjuet av Los Angeles Times fortalte at Huawei-ansatte enkelt kan spore enkeltpersoners mobiltelefoner og overvåke deres internettbruk, dersom de ønsket og ble bedt om det av ledelsen. Intervjuer som LA Times foretok med ansatte i Huawei og selskaper som samarbeidet med Huawei, viste at det var en allmenn oppfatning at kinesiske myndigheter hadde plassert etterretningsagenter i Huawei-kontorer rundt i verden, «og at samtaler rutinemessig ble overvåket».

Amerikansk etterretning har sagt at det er indikasjoner på at kinesiske myndigheter har utstasjonert sine tjenestemenn på Huawei-kontorer i utlandet, med eller uten selskapets viten. I januar 2019 ble en kinesisk ansatt ved Huawei i Polen arrestert for spionasje sammen med en polsk statsborger. To Huawei-ansatte ble også utvist fra Danmark tidligere i år, offisielt på bakgrunn av manglende arbeidstillatelser.

Påstandene om overvåkning skaper bekymring, da man vet at Kina forfølger personer de anser som problematiske både i inn- og utland. For eksempel ble det i september 2019 kjent at kinesiske myndigheter hacket telekommunikasjonsselskaper i Sørøst-Asia og Sentral-Asia for å overvåke kinesiske uighurer i tillegg til utenlandske diplomater og militært personell. Reuters skrev at kineserne brøt seg inn i teleselskaper i Tyrkia, Kasakhstan, India, Thailand og Malaysia. Google rapportere også om forsøk på å hacke iPhonene til tusenvis av uighurer. Over en million uighurer har blitt tvangsinternert i Xinjiang-provinsen i Kina. Reuters fant ikke ut hvilke selskaper som hadde blitt brukt i aksjonen.

Professor Christopher Balding ved Fulbright-universitetet i Vietnam, offentliggjorde i sommer en undersøkelse av 25 000 CV-er til kinesiske Huawei-ansatte. Hans team fant en rekke ansatte som oppga at de, samtidig som de jobbet i Huawei, også samtidig var engasjert av institusjoner koblet til det kinesiske militæret, ifølge Financial Times. Andre ansatte skrev at de tidligere hadde hatt arbeidsoppgaver relatert til hacking eller overvåkning av telekommunikasjon. Noen beskrev sine oppgaver i Huawei som koblet til arbeidet til det kinesiske sikkerhetsdepartementet kjent som MSS, en institusjon som er kjent for cyberkrigføring. Funnene ble avvist av Huawei.

Bånd til kommunistpartigruppe og militæret

En viktig enhet i Huaweis administrasjon er selskapets kommunistpartigruppe. Alle store kinesiske selskaper og offentlige institusjoner er pålagt å ha en partigruppe som iverksetter kommunistpartiets sentrale direktiver. Dette gjør Huawei til et problematisk selskap sammenlignet med andre utenlandske teleselskaper. Når man i tillegg vet hvor mange i Huawei som, etter egne opplysninger, har bånd til det kinesiske militæret og kommunistpartiet, så kan man stille spørsmål ved Huawei uavhengighet.

Kina ønsker at kinesiske selskaper skal være en sentral del av andre lands infrastruktur på telekommunikasjonsfronten. Men i tillegg til anklagene om hacking og spionasje, må utenlandske teleselskap som vurderer kontrakter med Huawei ta inn over seg den manglende gjensidigheten de møter i Kina. Kina har tidligere i høst gitt grønt lys for utdeling av 5G-lisenser. China Telecom, China Mobile og China Radio and Television ble gitt tillatelse til å inngå kommersielle 5G-kontrakter. Utenlandske selskaper kan se langt etter viktige posisjoner i det kinesiske 5G-markedet, i et land hvor det ikke en gang er tillatt å foreta google-søk.