NYHET

I Sverige bemanner 5 sykepleiere en intensivplass. I Norge behøver vi dobbelt så mange.

Når pandemien stod på som verst lyktes Sverige med å doble sin intensivkapasitet. Norske planer for en tilsvarende oppskalering omtales av norsk helsepersonell som et «luftslott». Dette til tross for at Norge har langt flere sykepleiere og leger enn våre svenske naboer.

Publisert

Mangel på intensivsykepleiere er gjentatte ganger gjennom høsten fremhevet som årsak til kapasitetsutfordringene i norsk helsetjeneste.

«Kapasiteten er sprengt» er tittelen på en sak fra TV2 der intensivsykepleier Rolf André Oxholm, som er foretakstillitsvalgt ved OUS og forbundsmedlem i Sykepleierforbundet, intervjues.

Tidligere denne måneden stilte også Rødts Seher Aydar spørsmål til helseminister Kjerkol om «Hva vil regjeringen gjøre for å rekruttere intensivsykepleiere som har forlatt yrket?» Spørsmålet er igjen en parafrasering av helseminister Kjerkol selv, som i rollen som opposisjonspolitiker i mars stilte et lignende spørsmål til daværende helseminister Bent Høie. Kjerkol begrunnet sitt spørsmål den gangen med at «intensivsykepleiere er den ressursen som begrenser økning i intensivkapasiteten aller mest, og uten nok intensivsykepleiere er det ikke mulig å øke intensivplasser med høy nok kvalitet».

I en redegjørelse til Stortinget 30. november fremhevet statsminister Jonas Gahr Støre også manglende intensivkapasitet som en av beveggrunnene for smitteverntiltak: «Vi må erkjenne at intensivkapasiteten i Norge ikke er god nok. En begrenset intensivkapasitet i sykehusene legger nå sterke føringer på nødvendigheten av tiltak som igjen kan ha store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Dette må vi gjøre noe med, det tar tid, men kapasiteten må styrkes.»

Koblingen mellom intensivkapasiteten i helsevesenet, den generelle pandemihåndteringen og frihetsgraden i samfunnet gjør det avgjørende å klarlegge hva denne kapasiteten i realiteten består i, og hvilke forhold som står i veien for å øke den.

Fleksibelt luftslott

Sammenliknet med andre europeiske land har Norge noe lavere intensivkapasitet enn gjennomsnittet. Ifølge en oversikt fra OECD har Norge om lag 8 intensivplasser per 100 000 innbyggere. Dette er lavere enn snittet blant OECD-landene som ligger på 12 og betydelig lavere enn de landene som har mest intensivkapasitet – som Tyskland og USA, som har 34 og 36 senger per 100 000 innbyggere. Disse forskjellene handler delvis også om hva som regnes som en intensivplass, og hvordan den er utstyrt og bemannet, men illustrerer at Norge ikke har noen overflod av intensivplasser..

Norge har imidlertid mer helsepersonell generelt og sykepleiere spesielt enn noe annet OECD-land.

Ingen OECD-land har flere sykepleiere enn Norge
Ingen OECD-land har flere sykepleiere enn Norge

På grunn av den forholdsvis lave ordinære intensivkapasiteten utarbeidet norske helsemyndigheter planverk i starten av pandemien for å skalere opp kapasiteten til å kunne behandle hele 1200 intensivpasienter samtidig. Det er omtrent fire ganger så mange som Norge normalt sett driver.

15. mai i fjor sendte landets størst helseforetak, Helse Sør-Øst, en strategi for økt behandlingskapasitet i forbindelse med koronaepidemien til Helse og Omsorgsdepartementet

Helse Sør-Østs utredning svarer på hvordan helseforetaket kan dekke sin del av kapasitetsbehovet innenfor de delene av landet som er helseforetakets ansvarsområde. Analysen anslår at Helse Sør-Øst må forberede seg på 2538 innlagte, hvorav 678 intensivplasser.

I utgangspunktet finnes det ikke finnes mer enn 157 ordinære intensivplasser, skriver Helse Sør-Øst. Men i henhold beredskapsplaner som allerede forelå i mars 2020, kunne dette skaleres opp til 392. På daværende tidspunkt var det i imidlertid mulig å drifte maksimalt 568 plasser og med 8–10 ukers forberedelser mente sykehusene at 794 plasser skulle være mulig å drive samtidig i et fåtall uker.

Kolonnene D og E viser antallet intensivplasser om kunne driftes og forbeholdes Covid-19 pasienter
Kolonnene D og E viser antallet intensivplasser om kunne driftes og forbeholdes Covid-19 pasienter

Med andre ord meldte Helse Sør-Øst at det ikke bare ville være mulig å nå 678 plasser – det tallet som på mange måter var «bestillingen» – men at foretaket etter egne vurderinger også har mulighet til å levere mer.

For å realisere denne planen skriver Helse Sør-Øst at «kapasitetsøkningen innebærer andre bemanningstall per intensivplass og per pasient enn det man har i en normal driftssituasjon». Dette kan eksempelvis gjøres gjennom «løsninger med 0,25 intensivsykepleier til enhver tid per pasient, ledsaget av et team av assistenter. Dette til forskjell fra ordinær driftssituasjon hvor 1,2 intensivsykepleier per intensivpasient er vanlig norm».

Til Stortinget opplyste tidligere helseminister Bent Høie i mars at opplæring av slike assistenter nå også var gjennomført: «Over 3 000 ansatte i helseforetakene har gjennomført internopplæring i intensivbehandling av covid-19 pasienter», sa den daværende helseminister da.

En slik fleksibel kapasitet er imidlertid av flere fremholdt som et luftslott av blant annet overlege ved akuttklinikken ved OUS, Jon Henrik Laake. «Kapasiteten på den mest ressurskrevende biten, intensivavdelingen, er veldig knapp. Det har den vært i mange år, og har heller ikke blitt økt gjennom pandemien», uttalte han til Dagbladet tidligere denne måneden.

Og i likhet med Laake har også Sykepleierforbundet varslet om farene med manglende bemanning og at helsetjenesten nå er i ferd med «å kollapse».

Da det 11. november lå 50 intensivpasienter med covid-19 på norske sykehus, advarte leder i sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen at om dersom dette fortsetter frem mot jul, «da kollapser helsetjenesten». «Og kollapser helsetjenesten, da kollapser alt. Da går vi inn i en ny nedstenging», sa hun og la til at «intenivkapsisten ikke tåler mye mer».

Sverige doblet sin intensivkapasitet

Oppskalering av intensivkapasiteten er imidlertid gjort med stor suksess i sammenlignbare land. I Sverige har man enda færre permanente intensivplasser enn i Norge, med kun 5,1 intensivplass per 100 000 innbyggere.

Til Minerva opplyser Karolinska sykehus i Stockholm at deres høyspesialiserte intensivavdeling normalt sett bare driver 32 intensivplasser, men at avdelingen ble skalert opp til å romme 139 pasienter 20. april 2020. Covid-19-pasientene utgjorde 127 av dem.

På det tidspunktet behandlet med andre ord ett svensk sykehus alene godt over det dobbelte av antallet inneliggende covid-19 intensivpasienter på samtlige sykehus i Norge i høst da Sykepleierforbundet uttalte at tjenesten nå var i ferd med «å kollapse».

Studier av kvaliteten på det svenske intensivtilbudet har også funnet at resultatetene fra behandlingen er god. I en forskningsartikkel skriver professor Michelle Crew ved universitetssykehuset i Linköping at dødelighetsratene for intensivinnlagte i med Covid-19 i Sverige var på bare 23 prosent. Gjennom pandemien lykkes det svenske helsevesenet med å øke antallet intensivsenger til mer enn det dobbelte av den ordinære kapasiteten, og Sverige gikk derfor aldri tom for intensivkapasitet i løpet av den første smittebølgen. Blant forholdene artikkelforfatterne fremholder som mulige forklaringer på den svenske suksessen, er alt fra god bemanning til godt medisinsk utstyr og legemidler.

Og om bemanningen på Karolinska sin intensivavdeling forklarer sykehuset at de bemanner en intensivpost med 1,3 sykepleiere og 0,33-0,5 leger. Det innebærer etter Karolinskas beregninger at man behøver 5 intensivsykepleiere for å drive en intensivplass.

Norge behøver dobbelt så mange intensivsykepleier stillinger som i Sverige

Sammenliknet med norske forhold har Karolinska i Sverige et noe høyere bemanningskrav for å behandle intensivpasienter. Det normale forholdstallet i Norge er 1,2 sykepleiere per pasient. På Karolinska er det altså 1,3 som er normen.

Men den virkelig store forskjellen mellom Norge og Sverige er ikke hvor mange intensivsykepleiere de to landene mener at til enhver tid bør være til stede for å bemanne en intensivseng, men hvor mange sykepleierstillinger som behøves for å innfri tilsvarende bemanningskrav.

I Sverige regner man altså med at det bare trengs 5 intensivsykepleiere. Men til Minerva opplyser Helse Sør-Øst på epost at man med de norske turnusordningene for sykepleiere behøver «9 intensivsykepleiere for å drifte en seng 24/7/365 med 1 sykepleier per seng».

For å drifte med en bemanningsfaktor på 1,25 vil man dermed behøve «rundt 11–12 intensivsykepleiere per seng for å fylle bemanning 24/7/365», skriver helseforetaket.

Dermed behøver Norge mer enn dobbelt så mange sykepleiere som i Sverige for å sikre døgndrift av en intensivseng med 1,3 pleiere per pasient.

Helse Sør-Øst har også opplyst om at det i dag er 2278 ansatte intensivsykepleiere i sykehusene i deres helseregion. I midten av forrige uke var status at disse ansatte ansvaret for 185 innlagte intensivpasienter – da altså totalt, og ikke bare knyttet til covid-19 – hvilket er 17 prosent høyere en antallet ordinære intensivplasser i Helse Sør-Øst.

Med disse tallene var det 12,3 ansatte intensivsykepleiere per pasient i Helse Sør-Øst i forrige uke, men med et korttidsfravær på enkelte intensivenheter 5,4 prosent.

Sykepleierforbundet: – For lav kapasitet stenger samfunnet

I lys av tallene fra intensivavdelingen på Karolinska i Sverige og antallet ansatte intensivsykepleiere i Helse Sør-Øst har Minerva henvendt seg til Norsk Sykepleierforbund med spørsmål om det per i dag er få intensivsykepleiere i Helse Sør-Øst til å sikre forsvarlig drift av det pasientvolumet som ligger inne, eller om bemanningen per nå tilstrekkelig.

– Det er ikke mangel på arealer eller utstyr som begrenser intensivkapasiteten, men bemanning. At det er en mangel på intensivplasser gir seg utslag i en for marginal beredskapskapasitet generelt og i en pandemi spesielt, svarer 2. nestleder i sykepleierforbundet Kai Øivind Brenden.

2. nestleder i sykepleierforbundet Kai Øivind Brenden
2. nestleder i sykepleierforbundet Kai Øivind Brenden

Han mener konsekvensene av den for lave kapasiteten betyr at vi på den ene siden stenger ned samfunnet og på den andre siden stanser planlagt behandling av til dels alvorlig syke pasienter.

– Hvor mange intensivsykepleiere er det Sykepleierforbundet mener det er behov for, for å kunne sikre forsvarlig drift av en pasient på intensiven?

– Hvor mange intensivsykepleiere vi trenger, har vi ikke svaret på, vi vet knapt hvor mange intensivsykepleiere som finnes, svarer han og utdyper.

– Det finnes ikke noen registrering av hvem som er utdannet intensivsykepleiere. Dette er bakgrunnen for at Norsk Sykepleierforbund mener intensivsykepleiere, og en del andre spesialsykepleiere, burde få spesialistgodkjenning. Da kan vi få en nasjonal oversikt over antallet, sier Brenden.

Ikke mulig å gi svar på hvor mange som behøves

Om de konkrete tallene fra bemanningsnormen i Sverige er det Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere som uttaler seg. Hun sier det ikke gir mening å bruke tall på intensivsykepleiere og dele det på antall intensivpasienter.

– Det er ikke mulig å gi et svar på hvor mange intensivsykepleiere som trengs per pasient. I en del tilfeller holder 0,5:1 og 1:1, i andre tilfeller kan det kreve både 2:1 og 3:1, avhengig av pasientens tilstand, smittehåndtering, utstyr, organisering av enheten og så videre, sier hun.

Lykke viser også til en veileder utarbeidet av Norsk Sykepleierforbund sammen med Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) «der målet er å vise hvordan virksomheten ved norske intensivenheter bør organiseres for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen og kostnadseffektiv bruk av tilgjengelige ressurser».

I denne er det beskrevet en norm for behov for intensivsykepleiere, som er en faglig standard man forholder seg til i klinikken, hvorpå det beskrives ønsket bemanning med opp til 2–3 sykepleiere per pasient for de aller mest komplekse pasientene.

Minerva har ikke lykkes i å få klarhet i hvorfor det behøves så mange flere sykepleierstillinger i Norge enn i Sverige for å innfri den samme bemanningsnormen.

Powered by Labrador CMS