Søndagssamtalen

Incel er ytterkanten i et mye større samfunnsproblem som handler om menn, ensomhet og partnerløshet, mener Lasse Josephsen.
Incel er ytterkanten i et mye større samfunnsproblem som handler om menn, ensomhet og partnerløshet, mener Lasse Josephsen.

Mørkets Lasse

Lasse Josephsen har trålet rundt på det sære og bisarre nettet i ti år, og skriver bok om ensomme menn som ikke får sex.

Publisert Sist oppdatert

Da Philip Manshaus ble arrestert for drapet på adoptivsøsteren og moskéskytingen i Bærum i fjor høst, var det Lasse Josephsen journalistene ringte til for ekspertuttalelser. Josephsen skriver bok om såkalte incels – menn i ufrivillig sølibat – som er ensomme, som ikke får pult, og som er sinte og radikalisert fra mørke kroker på nettet.

Minerva fikk lyst til å vite mer om fenomenet, og inviterte på burgere og cola zero og spør hva en sånn incel egentlig er for noe.

– Ordet betyr involuntary celibate, ufrivillig sølibat. Spør du en incel selv, vil han si det er en livssituasjon. Men der er jeg uenig. Det er ikke sånn at hvem som helst som ikke får seg ligg, forsvinner inn i et nettsamfunn og begynner å snakke drit om kvinner, sier Josephsen.

– Det er en subkultur. Incel er ytterkanten i et mye større samfunnsproblem som handler om menn, ensomhet og partnerløshet.

Lasse forteller at de fleste incels har ulike former for mentale utfordringer.

– En skummel høy andel har aspergers eller en annen form for autisme. De mestrer ikke det sosiale spillet som vi andre mestrer. Det byr på problemer i barndommen. Det er vanskelig å få venner. Så kommer puberteten, og biologien begynner å virke for fullt. Jeg husker da jeg var jomfru og ukysset tidlig i tenårene. Hele kroppen din skriker etter sex. Men så mistet jeg jomfrudommen, og da var det greit.

Jomfruer i mammas kjeller

For incels tar det lenger tid.

– Du har de som aldri mister jomfrudommen, som går inn i tjueårene og til slutt sitter, 29 år gammel, foran PC-en i kjelleren til mamma og er ensom. De er klar over egne feil, men tenker at det må være noe mer også. Det må være noe med samfunnet. Så utvikler de rare konspirasjonsteorier om en brutal seksualøkonomi, hvor de er taperne.

– De ser på den seksuelle frigjøringen på 60-tallet som en ulykke, legger han til.

– Ønsker de en seksualkommunistisk politisk løsning, hvor alle har rett til dame? Eller tror de bare at de før i tiden ville lyktes bedre på sjekkemarkedet?

– De tenker vel at de i gamle dager ville blitt «giftet bort» på et vis. Men de har rosemalt fortiden, og det gjelder alle subkulturene som er mot moderniteten. Det gjelder også ytre venstre, som mener senkapitalismen og nyliberalismen forpester samfunnet.

– Vil du si at incels er en slags ideologi – i tillegg til å være frustrerte ensomme menn?

– Du har ingen politisk bevegelse. Av og til kommer det noen politiske ideer om å dele ut koner til ensomme menn. Haha, som om kvinnen er en slags vedkubbe — værsågod, her har du din.

– Men jeg tror vi kan ignorere incelenes egne forsøk på å politisere bevegelsen.

Occupy og Tea Party

Jeg må spørre hvorfor Lasse ble så interessert i alt det merkelige og mørke i rare nettkroker.

– Jeg er preget av en nihilistisk kultur fra 90-tallet. Man skulle studere og omfavne aparte konsepter. Jeg tilbragte mye tid på nettet og hadde det gøy. Der ble jeg kjent med folk som Jim Goad, som har skrevet The Redneck Manifesto. Han har alltid vært en ekstrem gærning, men han skriver som en gud.

– Oppsøkte du dette av ren nysgjerrighet eller var du på gli mot å lefle med tankene selv? Eller søkte du bare det mest bisarre fordi internett var nytt?

– Det var ikke noen bestemte tanker bak det. Ingen ideologi. Men som mange andre sinte unge menn var jeg skuffet over ting rundt meg. Her trengs det sterkere lut og mindre berøringsangst, tenkte jeg.

Dette er ti år siden. Josephsen trekker frem Tea-Party-bevegelsen og Occupy-bevegelsen som viktige for opprørene på nettet den gangen. Tea Party var et konservativt opprør blant republikanere i USA. Occupy var en venstreorientert protest mot globalisering og ulikhet.

Også finanskrisen og Irak-krigen var faktorer, skal vi tro Josephsen.

– Flere i disse nettfora hadde opplevd at eget land gikk til krig av tåpelige grunner. Flere var krigstrøtte, og noen hadde vendt hjem fra krigen selv. Det kom på toppen av finanskrisen i 2008, som ødela fremtiden for mange. Dette er grobunn for fascisme.

Akselerasjonister

– Det er det samme som skjer nå, sier Lasse og utdyper:

– Det som skjer nå, er at vi har en «kul nazisme». Det er de som har den råeste estetikken og den mest gjennomførte kulturen.

– Kul? Hvilke bevegelser er dette?

– Alt-right er en samlebetegnelse som er litt oppløst nå. Men det var det som startet ballet. I tillegg har vi det vi kan kalle mannosfæren, menns rettighetskamp, og i tillegg incels. Fellesnevneren er antifeminisme.

– Så har vi nynazistene, som jeg skriver om. De er mye mer rasende og revolusjonære enn de nynazistene vi kjenner fra før. En skinhead med store muskler er sikkert farlig for deg som person, men ikke for systemet. Han roter det bare til for seg selv. Disse driver terror i mye større grad. Og de kaller seg akselerasjonister.

– Hva er det?

– De vil få små samfunnskonflikter til å eskalere gjennom terror. Akselerasjonistene ønsker to ytterfløyer som hater hverandre, og et svakt sentrum, blant annet fordi de er overbevist om at rasekrigen kommer.

– Og de vil fremskynde den nå mens hvite fremdeles er i overtall, forteller Lasse.

– Har disse miljøene stor oppslutning i Norge?

– Ikke fra mange. Det er aldri mange. Men én mann kan gjøre stor skade. Se bare på Breivik.

– Og Philip Manshaus. Da navnet ble kjent og jeg googlet det, fikk jeg opp et intervju med ham og to medelever, tre tilsynelatende vanlige skoleelever, som snakket om litteratur. Hvor fort kan radikalisering skje?

– Radikalisering på nett går mye raskere enn den analoge. Folk setter seg frivillig ned og lar seg bombardere. Jeg husker ikke om det var John Earnest eller Patrick Crusius som skrev i manifestet at hadde noen sagt til ham seks måneder tidligere at han kunne gjøre det der, ville han ikke trodd det.

Earnest sto bak angrepet på synagogen utenfor San Diego i California i fjor. En person ble drept og tre skadet. Crusius drepte 22 mennesker og skadet 24 i angrepet på et kjøpesenter i Texas, også det i løpet av siste år.

Jordan Peterson

– Er det noen faresignaler som venner, familie og andre omgivelser kan fange opp?

– Ja, folk som er nyfrelste for en sak, er alltid de som er mest utsatt. Når de har sett lyset, vil de prøve å konvertere folk. Kanskje plumper de ut med en konspirasjon om jødene under middagsbordet. Det er mulig å se det.

– Problemet er at vi ser for oss blinde på den gammeldagse nynazisten med bomberjakke, boots og øynene tett inntil hverandre. Se på Manshaus: liten og puslete.

– Finnes det noen strukturelle trekk ved dagens samfunn som kunne reddet disse mennene fra ekstremismen?

– Den gamle Lasse var en som fnøs av feminismen. I dag ser jeg flere fornuftige punkter innen feminismen. Men etter hvert har det kommet en del bisarre trekk også. Den har blitt for puritansk, på en måte.

Lasse Josephsen finner mye fornuft hos den kanadiske professoren Jordan Peterson.
Lasse Josephsen finner mye fornuft hos den kanadiske professoren Jordan Peterson.

Josephsen sier han finner mye fornuft hos Jordan Peterson, kjendis-psykologen som både er hyllet og utskjelt. Han synes Peterson får ufortjent pes som alt-right:

– Unge menn som liker Jordan Peterson, trekker mot konservatismen. Da blir deler av venstresiden frustrert og opprørt. Men disse gutta kommer til å gå til konservatismen uansett, men hva slags konservatisme vil vi ha?

– Vil vi ha de ekstreme, sinte fascistene og kjønnsundertrykkerne? Eller vil vi ha noen som prøver å leve et eksemplarisk liv – som kanskje er litt pripne, men lever ålreit? Du får ikke tannkremen tilbake i tuben. Det skal godt gjøres å få disse til å omfavne de bisarre social-justice-warrior-greiene.

Identitetspolitikken kom også fra nettet

– Regner du deg selv som høyre- eller venstreorientert, forresten?

– Jeg regner meg ikke som noen av delene, egentlig. Men okei, hvis du oppsummerer alt jeg mener og summerer det, heller jeg nok mot venstresiden.

– Men du er ingen fan av identitetspolitikk fra venstresiden, skjønner jeg.

– Nei, jeg synes det forsurer debatten. Og mange tror dette begynte på amerikanske college, men også dette begynte på nettet.

– Oj!

– Ja, det begynte på nettet med blogger, og så spredte det seg til en del medier på nettet, særlig de som er assosiert med Gawker-konsernet. De kjørte en veldig aggressiv linje. Dette var rundt 2011-2012. Gawker ble mer og mer parodisk. Så kom disse bloggerne på college og begynte å presse lærerne til å innrette undervisningen etter deres ønsker. Jeg sa dengang at det kom til å komme over Atlanteren, og det har stort sett kommet.

Pervers sex med fisk

Til slutt må jeg fiske litt mer i fortiden til Lasse på det bisarre mørkeloftet han trålet rundt på elektronisk.

– Jeg var Norges første edgelord, sier han fornøyd.

– At det var?

– Edgelord! En som lever på kanten. Jeg skrev artikler for Street Carnage i to år, som var eid av Gavin McInnes, som også startet Proud Boys. De sloss i gatene mot Antifa. Redaktøren min og vennen min var Jim Goad, som er alt-right-høvding nå. Jeg skrev artikler som gjorde narr av stort sett alt, inkludert nazister. Jeg postet bilder av folk som hadde pervers sex også, flirer han.

– Ja, haha, det har jeg hørt. Jeg husker det florerte noe med fisker på Facebook for noen år siden.

– Haha, ja. The fruits of the ocean, het det. Noe av grunnen til at disse nazistene på forum som 4chan har blitt så konservative, og forakter moderniteten, er at de har utsatt seg selv for alt mulig perverst. Når du legger frem sånne ting, begynner enkelte å tenke at hele samfunnet er fucket.

Minerva takker for seg, og vi velger ikke å lenke til nevnte fotoessay.