Integreringsarbeidet kan flikkes på, men det virker urealistisk å tro at det kan bli mye bedre, skriver Pål Mykkeltveit.

Kan integreringen bli bedre?

Integrering beror i all hovedsak på hvem som kommer og på situasjonen på arbeidsmarkedet. En ny FAFO-rapport finner ingen tiltak vi kan iverksette, som åpenbart vil få mange flere ut i jobb.

Publisert Sist oppdatert

Innledningsvis i Brochmann II-utvalgets rapport om langsiktige konsekvenser av høy innvandring heter det at: «Hvis det norske samfunnet ikke lykkes bedre med integreringen av innvandrere og flyktninger fra land utenfor Europa, er det risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnlaget for samhørighet, tillit og samfunnsmodellens legitimitet».

I tillegg kommer de mye omtalte økonomiske kostandene, som SSB har beregnet til 10 000 kroner i ekstra skatt per person årlig fra 2025.

Derfor er det fleste enige om at integreringen må bli bedre. For første generasjons innvandrere betyr det i all hovedsak å få dem inn i arbeidslivet. Integreringsarbeidet handler ganske enkelt om å gi folk kurs og utdanning slik at de kommer seg i jobb. Det er en veldig konkret og lite mystisk oppgave: Det burde finnes nok kompetanse ute i Norges kommuner til å vite hvordan man skal denne drive opplæringen på best mulig måte.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS