Debatten om IS-barna er på feil spor

Frontene i debatten om IS-barna har vært steile. Å hente IS-barna hjem er å sette hensynet til noen få barn over hensynet til de titusener som har lidd under IS’ terrorvelde.

Publisert Sist oppdatert

I de store flyktningeleirene i Irak og Syria befinner IS’ kvinnelige fremmedkrigere seg. Flere av dem har barn, og det antas at ca. 40  av disse har norsk tilknytning. I en ny NRK-undersøkelse svarer hele 39 prosent at de ønsker å hente både barna og kvinnene tilbake til Norge. Jeg håper ikke regjeringen biter på agnet.

Norges forpliktelser i møte med sikkerhetstrusler

Selv om kvinner som har sluttet seg til IS kan straffeforfølges i Norge, vil det bryte med et viktig prinsipp i internasjonal rett: forbrytelser skal straffes der de ble begått. Når personer med tilknytning til Norge bryter loven er det alltid det landets lover man befinner seg i som gjelder. Du kan for eksempel ikke begå et drap i USA, men kreve at den norske staten skal hente deg hjem for å sone. Kun diplomater har slik immunitet.  

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS